Hedonisme, eudaimonia og subjektivt velvære

Hva viser visualet?

Lykkeforskningen er forankret i to tradisjoner fra antikken. Hedonismen, med røtter hos Epikur og Jeremy Bentham, forstår lykke som nytelse og fravær av smerte, med vekt på positive følelser, glede og tilfredshet her og nå. Eudaimonia, med røtter hos Aristoteles, forstår lykke som det gode liv — å leve i samsvar med sine evner og verdier, med vekt på mening, vekst, dyd og fullbyrdelse av potensial.

Moderne lykkeforskning forsøker å integrere begge. Subjektivt velvære (SWB) er det mest brukte psykologiske begrepet og består av tre komponenter: positive følelser som glede, kjærlighet, entusiasme og takknemlighet; fravær av negative følelser, altså lavt nivå av angst, depresjon og sinne; og livstilfredsstillelse, en kognitiv vurdering av at livet som helhet er godt. Et beslektet funn er hedonistisk adaptasjon, også kalt lykkehjulet: mennesker tilpasser seg endringer i livssituasjonen overraskende raskt, både gode og dårlige, slik at lotterigevinster sjelden gir varig lykke.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Nytelse som mål. Hedonismen måler lykke i glede og fravær av smerte.
2. 2. Det gode liv som mål. Eudaimonia måler lykke i mening, vekst og verdier.
3. 3. Tre komponenter. SWB samler følelser, fravær av plager og en vurdering.

Nøkkelbegreper

• hedonisme
• eudaimonia
• subjektivt velvære
• livstilfredsstillelse
• hedonistisk adaptasjon
• lykkehjulet

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for hedonisme og eudaimonia, og forklar hva subjektivt velvære er. Svar: Hedonismen, fra Epikur og Jeremy Bentham, forstår lykke som nytelse og fravær av smerte, og retter oppmerksomheten mot positive følelser, glede og tilfredshet her og nå. Eudaimonia, fra Aristoteles, forstår lykke som det gode liv — å leve i samsvar med sine evner og verdier — og vektlegger mening, vekst, dyd og fullbyrdelse av potensial. Moderne forskning integrerer begge gjennom begrepet subjektivt velvære (SWB), som består av tre komponenter: positive følelser, fravær av negative følelser og livstilfredsstillelse, det vil si en kognitiv vurdering av at livet som helhet er godt. Hedonistisk adaptasjon nyanserer bildet: mennesker tilpasser seg endringer raskt, og store livshendelser gir sjelden varig endring i lykkenivået.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/psykologi2Kap9.md — §2 «Lykke og velvære»; tallene for sett-punkt og inntektstak er bevisst utelatt (se rapport)