«Teori» betyr to helt ulike ting

Hva viser visualet?

I dagligtale betyr «teori» en gjetning eller en løs antakelse. «Jeg har en teori om hvorfor bussen er sen» krever ingen data i det hele tatt.

I naturvitenskap er en teori nesten det motsatte: en godt underbygd forklaring som er testet mange ganger og støttes av mye data. Evolusjonsteorien og big bang-teorien er eksempler. Det er noe av det sikreste vi har.

Derfor er «big bang er bare en teori» et feilgrep i et naturfagsvar. Mener du en gjetning, skal du bruke ordet hypotese. At en teori kan justeres når det kommer bedre evidens, er en styrke ved vitenskapen, ikke en svakhet.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Dagligtale: gjetning. Her kan hvem som helst si «jeg har en teori» uten en eneste måling.
2. Naturfag: godt underbygd. Her kreves mange uavhengige observasjoner før noe kalles en teori.
3. Bruk ordet riktig. «Bare en teori» er feil i naturfag. Mener du gjetning, si hypotese.

Nøkkelbegreper

• teori
• hypotese
• godt underbygd
• evidens
• selvkorrigerende
• fagspråk

På prøve og muntlig-praktisk

«Hvorfor er «teori» i naturvitenskap noe annet enn i dagligtale?» Presist fagspråk gir uttelling — bruk hypotese om gjetningen og teori om den underbygde forklaringen.

Kildegrunnlag

naturfag-hypotese-modell-og-teori.html