Den magnetiske kraften er sentripetalkraften. qvB = mv²/r, én v stryker ut, og r = mv/(qB) står igjen — kontrollert mot tre eksempler fra kilden.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Går en ladd partikkel vinkelrett inn i et homogent magnetfelt, står kraften vinkelrett på farten hele veien og peker alltid mot samme punkt. Da blir banen en sirkel. I figuren kommer et elektron inn med farten mot høyre i et felt inn i planet, og kraften peker nedover — mot sentrum av banen.
Den magnetiske kraften er altså sentripetalkraften: q·v·B = m·v²/r. Én v stryker mot én v, og du står igjen med r = m·v/(q·B). Stor masse eller stor fart gir vid bane; sterkt felt gir trang bane.
Tre utregninger fra kilden: kapittelets elektron med v = 2,0 · 10⁷ m/s i B = 0,010 T får r = 1,1 cm. Eksamensoppgavens proton med v = 2,0 · 10⁶ m/s i B = 0,50 T får r = 4,2 cm. Elektronet fra eksamen våren 2025, v = 8,0 · 10⁶ m/s i B = 3,20 · 10⁻³ T, får r = 1,4 cm.
Merkene under står også i bildet.
Oppgavetypen går igjen i alle eksamenssettene. Start alltid med å skrive qvB = mv²/r — da får du full uttelling for utledningen selv om du regner feil på slutten. Høsten 2024 flervalg n bruker den motsatt vei: krympende radius med konstant fart krever økende B.
https://www.ifingo.no/fysikk2/magnetisk-felt (avsnitt 5: r = mv/(qB) og elektroneksempelet), https://www.ifingo.no/fysikk2/magnetisk-felt/eksamen (oppgave 2a: proton, r ≈ 4,2 · 10⁻² m) og eksamen-var-2025 oppgave 4b (evB = mv²/r)