Dobler du farten, dobles radien. Banen blir dobbelt så lang, men farten er dobbelt så stor — tiden per runde endrer seg ikke.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Omløpstiden er omkretsen delt på farten: T = 2πr/v. Setter du inn r = m·v/(q·B), stryker v mot v, og du står igjen med T = 2π·m/(q·B). Omløpstiden avhenger bare av massen, ladningen og feltet — ikke av hvor fort partikkelen går.
Figuren viser to like partikler som kommer inn på samme sted, den ene med farten v og den andre med 2v. Den raske får dobbelt så stor radius og må tilbakelegge dobbelt så lang bane. Men den går også dobbelt så fort. Markørene etter T/4 og T/2 står i samme vinkel på begge banene: de kommer dit samtidig.
Tre utregnede omløpstider: protonet i kapittelets eksamensoppgave, i B = 0,50 T, får T = 1,3 · 10⁻⁷ s. Elektronet fra eksamen våren 2025, i B = 3,20 · 10⁻³ T, får T = 1,1 · 10⁻⁸ s. Og et elektron i kapittelets felt på 0,010 T får T = 3,6 · 10⁻⁹ s.
Merkene under står også i bildet.
Eksamen våren 2025, oppgave 4b, gjør utledningen T = 2πr/v = 2πm/(eB) og oppgave 4c lar deg summere omløpstider i et program mens B økes. Kapittelets egen eksamensoppgave 2b spør om omløpstiden til et proton.
eksamen-var-2025.html oppgave 4b (T = 2πr/v = 2πmₑ/(eB) = 1,1 · 10⁻⁸ s) og https://www.ifingo.no/fysikk2/magnetisk-felt/eksamen (oppgave 2b: proton, T ≈ 1,3 · 10⁻⁷ s)