Hva er en fysisk modell?

Hva viser visualet?

Fysikk beskriver en natur som er for sammensatt til å tas på én gang. Derfor lager vi modeller: forenklede beskrivelser som fanger opp de viktigste trekkene, presise nok til å gi nyttige forutsigelser og enkle nok til å være håndterbare. Kapittelsiden setter opp fire kjennetegn på en god modell — prediktiv evne, falsifiserbarhet, enkelhet (Ockhams barberkniv) og generalitet.

Visualet stiller de fire kjennetegnene på rad øverst og de fire modelltypene under: matematisk modell (F = ma), konseptuell modell (atomets elektronskall), fysisk modell (vindtunnelmodell av et fly) og datamodell (klimasimuleringer). Å kunne gi eksempler på ulike modelltyper er et eget læringsmål i kapittelet.

Båndet nederst er poenget hele kapittelet hviler på: en modell er ikke sann eller usann, den er mer eller mindre nyttig innenfor et gyldighetsområde. Newtons mekanikk gjelder svært godt for hverdagslige farter, men nær lysets fart må vi bruke Einsteins relativitetsteori. Det samme skillet kommer tilbake i visual 19 som modellfeil.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Krev fire ting. Den forutsier, kan testes, er enkel og forklarer mye.
2. 2. Velg modelltype. Matematisk, konseptuell, fysisk eller datamodell.
3. 3. Sjekk gyldigheten. Newton svikter først når farten nærmer seg lysfarten.

Nøkkelbegreper

• modell
• prediktiv evne
• falsifiserbarhet
• Ockhams barberkniv
• generalitet
• gyldighetsområde
• modelltype

På prøve og muntlig-praktisk

Muntlig-praktisk og drøftingsoppgaver ber ofte om hva som kjennetegner en god modell, og om å begrunne hvorfor en modell er gyldig i ett område og ikke i et annet.

Kildegrunnlag

https://www.ifingo.no/fysikk2/modellering-maling-og-usikkerhet