Direkte og indirekte måling

Enten leser du av instrumentet, eller så regner du deg fram fra størrelser andre instrumenter har målt — og usikkerheten følger med.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16

Direkte og indirekte måling
Enten leser du av instrumentet, eller så regner du deg fram fra størrelser andre instrumenter har målt — og usikkerheten følger med.

Hva viser visualet?

En måling er en kvantitativ sammenlikning av en fysisk størrelse med en valgt enhet. Kapittelsiden skiller mellom direkte målinger, der størrelsen leses av på et instrument (lengde med linjal, masse med vekt, temperatur med termometer, tid med stoppeklokke), og indirekte målinger, der størrelsen regnes ut fra andre målte størrelser.

De fire indirekte eksemplene på kapittelsiden er tetthet ρ = m/V, fart v = Δx/Δt, kraft F = m·a og effekt P = W/t. Felles for dem er at de arver usikkerheten fra hver enkelt måling som inngår.

Derfor er instrumentusikkerhetene nederst tatt med: labrapportsiden oppgir ±0,01 V for digitalt voltmeter, ±0,01 A for amperemeter, ±0,2 s for manuell stoppeklokke og ±0,01 g for digital vekt. Hvordan usikkerhetene settes sammen, er temaet i visual 7.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Les av. Linjal, vekt, termometer, stoppeklokke — skalaen gir Δx.
  2. 2. Regn ut. ρ = m/V, v = Δx/Δt, F = ma, P = W/t — fra andre måltall.
  3. 3. Ta med usikkerheten. Instrumentets usikkerhet forplanter seg inn i den utregnede størrelsen.

Nøkkelbegreper

  • direkte måling
  • indirekte måling
  • måleinstrument
  • tetthet
  • instrumentusikkerhet
  • SI-enhet

På prøve og muntlig-praktisk

Del 2-oppgaver oppgir gjerne målte størrelser med usikkerhet og ber om den utregnede størrelsen med usikkerhet — da må du vite hvilke tall som er målt direkte.

Kildegrunnlag

https://www.ifingo.no/fysikk2/modellering-maling-og-usikkerhet + src/content/fysikk2/labrapport-fysikk2.html

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo