Enten leser du av instrumentet, eller så regner du deg fram fra størrelser andre instrumenter har målt — og usikkerheten følger med.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
En måling er en kvantitativ sammenlikning av en fysisk størrelse med en valgt enhet. Kapittelsiden skiller mellom direkte målinger, der størrelsen leses av på et instrument (lengde med linjal, masse med vekt, temperatur med termometer, tid med stoppeklokke), og indirekte målinger, der størrelsen regnes ut fra andre målte størrelser.
De fire indirekte eksemplene på kapittelsiden er tetthet ρ = m/V, fart v = Δx/Δt, kraft F = m·a og effekt P = W/t. Felles for dem er at de arver usikkerheten fra hver enkelt måling som inngår.
Derfor er instrumentusikkerhetene nederst tatt med: labrapportsiden oppgir ±0,01 V for digitalt voltmeter, ±0,01 A for amperemeter, ±0,2 s for manuell stoppeklokke og ±0,01 g for digital vekt. Hvordan usikkerhetene settes sammen, er temaet i visual 7.
Merkene under står også i bildet.
Del 2-oppgaver oppgir gjerne målte størrelser med usikkerhet og ber om den utregnede størrelsen med usikkerhet — da må du vite hvilke tall som er målt direkte.
https://www.ifingo.no/fysikk2/modellering-maling-og-usikkerhet + src/content/fysikk2/labrapport-fysikk2.html