Viktige begreper om oppvarming

Lær viktige begreper om oppvarming i kroppsøving: generell, spesifikk, intensitet, mobilitet og progresjon.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-04

Oppvarming er et av de mest praktiske temaene i kroppsøving, men også et tema der mange elever bruker for enkle forklaringer. På videregående skal du ikke bare vite at oppvarming handler om å bli varm. Du skal kunne forklare hvordan kroppen forberedes på arbeid, hvorfor ulike aktiviteter krever ulik oppvarming, og hvordan oppvarming henger sammen med prestasjon, trygghet, mestring og skadeforebygging. Derfor er begrepene viktige. De gjør det mulig å begrunne valg, vurdere egen innsats og planlegge økter på en faglig måte.

Du kan også bygge videre med ifingo-ressurser som skadeforebygging i kroppsøving, stressmestring, søvn og restitusjon og kosthold i kroppsøving.

Hva betyr oppvarming?

Oppvarming er den delen av en treningsøkt eller kroppsøvingstime som gradvis forbereder kroppen og hodet på hovedaktiviteten. Målet er å øke kroppstemperatur, puls, blodgjennomstrømning og bevegelsesberedskap uten å bruke opp for mye energi. Oppvarming er derfor ikke tilfeldig aktivitet før timen starter. Det er en planlagt overgang fra roligere til mer krevende bevegelse.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge bør en oppvarming vare?

I kroppsøving er 8–15 minutter ofte nok før en vanlig økt, men varigheten avhenger av aktivitet, temperatur, intensitet og elevens utgangspunkt. En sprintøkt, ballspillkamp eller tung styrkeøkt trenger mer gradvis oppvarming enn en rolig teknikkøkt.

Må oppvarming alltid inneholde jogging?

Nei. Jogging kan være nyttig, men oppvarming bør tilpasses aktiviteten. Før dans kan rytme, leddutslag og koordinasjon være viktigere. Før volleyball kan skulder, hofte, fotarbeid og reaksjon være mer relevant enn bare rolig løping.

Er statisk tøying en del av oppvarming?

Kort og rolig tøying kan brukes i noen sammenhenger, men lange statiske tøyninger rett før eksplosive aktiviteter er sjelden det viktigste. I VGS bør du kunne forklare forskjellen på dynamisk mobilitet, bevegelighetstrening og oppvarming.

Hvordan viser jeg god kompetanse om oppvarming?

Du viser god kompetanse når du kan begrunne valg. Si ikke bare at du varmer opp for å unngå skade. Forklar hvordan øvelsene øker temperatur, aktiverer relevante muskler, forbereder teknikk og gjør intensiteten gradvis mer lik hoveddelen.

Flere artikler i ressursbanken

← Viktige begreper om Ohms lov  ·  Viktige begreper om optimering →

Se alle artiklene i ressursbanken

← Tilbake til ifingo