NMR er en av de viktigste metodene i organisk analyse i Kjemi 2. Forkortelsen står for nukleær magnetisk resonans. I skolefaget møter du metoden først og fremst som et verktøy for å finne ut hvordan et organisk molekyl er bygd opp. Et NMR-spekter er ikke bare et bilde med topper; det er et datasett som forteller noe om hvilke atomkjerner som finnes i ulike kjemiske omgivelser. Når du lærer de sentrale begrepene, blir det mye lettere å lese spekteret systematisk og forklare hvorfor en bestemt struktur passer med dataene.
I Kjemi 2 brukes NMR ofte sammen med IR-spektroskopi, massespektrometri og kunnskap om funksjonelle grupper. IR kan gi spor om bindinger og grupper som O–H, C=O eller N–H. Massespektrometri kan gi molar masse og fragmenter. NMR går tettere inn på selve skjelettet i molekylet: hvor mange ulike protonmiljøer som finnes, omtrent hvilke grupper de sitter i, og hvilke nabogrupper de har. Derfor er NMR særlig nyttig når du skal skille mellom isomere forbindelser som har samme molekylformel, men ulik struktur.
For å få fullt utbytte av denne artikkelen bør du kunne grunnleggende organisk kjemi, spesielt alkaner, alkoholer, karboksylsyrer og estere. Trenger du repetisjon, kan du bruke /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkaner, /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkoholer og /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-estere før du går videre.
Hva NMR egentlig måler