Magnetiske felt oppstår rundt magneter, elektriske strømmer og ladde partikler i bevegelse. I Fysikk 2 møter du både kvalitative modeller, som feltlinjer og høyrehåndsregler, og kvantitative sammenhenger for kraft, fluks og induksjon. For å løse oppgaver sikkert må du forstå hva symbolene betyr, hvilken retning størrelsene har, og hvilke forutsetninger som ligger bak formlene. Denne begrepsguiden samler det viktigste og viser hvordan delene henger sammen. Du kan bruke den sammen med oversikten over felt og induksjon i ifingo.
Magnetisk felt og magnetisk flukstetthet B
Et magnetisk felt er området der en magnet, en strømførende leder eller en ladning i bevegelse kan påvirkes av magnetiske krefter. Feltet beskrives med vektoren B, som ofte kalles magnetisk flukstetthet. Enheten er tesla, T. Én tesla er et sterkt felt; jordas magnetfelt er typisk noen titalls mikrotesla. B har både størrelse og retning. Retningen kan bestemmes med en kompassnål: Nordenden av nålen peker i feltretningen. I beregninger er det avgjørende å skille mellom feltet B, kraften F og magnetisk fluks Φ. De er forskjellige fysiske størrelser selv om de opptrer i samme kapittel.