Løselighetsprodukt er et sentralt tema i Kjemi 2 fordi det binder sammen likevekt, ioner, fellingsreaksjoner og beregning. Når et tungtløselig salt er i kontakt med vann, løses en liten del av saltet opp samtidig som ioner kan gå tilbake og danne fast stoff. Etter en stund kan systemet komme i dynamisk likevekt. Da er ikke reaksjonen stoppet, men oppløsning og utfelling skjer med samme fart. Løselighetsproduktet, ofte skrevet Ksp, beskriver denne likevekten med konsentrasjonene av ionene i mettet løsning.
For elever i VG3 er poenget ikke bare å kunne en formel. Du må kunne tolke situasjonen kjemisk: Hva betyr det at et salt er tungtløselig? Hvilke ioner finnes i løsningen? Når blir løsningen mettet? Når dannes bunnfall? Og hvorfor kan en liten endring i ionekonsentrasjon, pH eller fellesion gjøre at et stoff plutselig felles ut? I prøver og eksamen blir løselighetsprodukt ofte brukt som et kontrollpunkt for om du virkelig forstår kjemisk likevekt i vannløsning. For mer grunnlag kan du også lese /ressursbank/artikler/kjemisk-likevekt, /ressursbank/artikler/reaksjonskvotient, /ressursbank/artikler/le-chateliers-prinsipp og /ressursbank/artikler/fellingsreaksjoner.
Begrepene du må kunne
Når du arbeider med løselighetsprodukt, møter du mange ord som ligner på hverandre. Det er viktig å skille mellom stoffets løselighet, den molare løseligheten, løselighetsproduktet og ionproduktet. Løselighet kan beskrive hvor mye stoff som kan løses i et bestemt volum vann. Molar løselighet er løselighet uttrykt i mol per liter. Løselighetsproduktet Ksp er derimot et likevektsuttrykk. Ionproduktet Qsp er et øyeblikksbilde før du vet om systemet er i likevekt.