Konformitet er et sentralt begrep i sosialpsykologien. Det beskriver hvordan mennesker tilpasser meninger, handlinger eller uttrykk til en gruppe. Tilpasningen kan være tydelig, som når en elev svarer det samme som resten av gruppa, eller mer subtil, som når språk, klær og interesser endres for å passe inn. Konformitet kan skape orden, samarbeid og tilhørighet, men kan også svekke selvstendighet og kritisk tenkning.
For å skrive gode svar i Psykologi 1 må du skille konformitet fra lydighet, føyelighet og vanlig samarbeid. Du bør også kunne forklare normative og informative påvirkningsprosesser, offentlig tilpasning og privat aksept, gruppenormer, enstemmighet, status og motstand. Nedenfor får du en begrepsbank med definisjoner, eksempler og faglige koblinger.
Konformitet
Konformitet er tilpasning til gruppens normer, meninger eller atferd. Personen gjør eller uttrykker noe som samsvarer med gruppen, ofte fordi gruppen representerer sosial informasjon eller tilhørighet. Konformitet trenger ikke bety at personen innerst inne er enig. Det avgjørende er at responsen beveger seg i retning av gruppen.
Eksempel: En elev mener at en film var kjedelig, men sier at den var god etter at alle vennene roser den. Dette kan være konformitet. For å analysere nærmere må du spørre om eleven ønsket å bli likt, trodde de andre visste bedre, eller faktisk endret mening.
Sosial påvirkning
Sosial påvirkning er et overordnet begrep for måter andre mennesker påvirker tanker, følelser og handlinger på. Konformitet er én form. Lydighet, føyelighet, overtalelse, modellæring og gruppepress er andre former.