Konfliktanalyse handler om å undersøke hvorfor konflikter oppstår, hvordan de utvikler seg, hvilke aktører som er involvert, hvilke interesser og identiteter som står på spill, og hvilke muligheter som finnes for løsning. I Politikk og menneskerettigheter er konfliktanalyse viktig fordi konflikter ofte berører demokrati, menneskerettigheter, statsmakt, internasjonal rett, sikkerhetspolitikk, ressurser, identitet og global maktfordeling. For å skrive godt om konflikter må du bruke presise begreper. Uten begreper blir teksten lett en gjenfortelling av hendelser. Med begreper kan du forklare årsaker, maktforhold, konsekvenser og mulige løsninger.
Denne artikkelen gir en oversikt over sentrale begreper du bør kunne når du analyserer konflikter på VG3. Begrepene kan brukes i skriftlige oppgaver, muntlig eksamen, prøver og drøftende tekster. Målet er ikke bare å pugge definisjoner, men å lære hvordan begrepene brukes i analyse. Du kan kombinere denne artikkelen med ifingo-ressurser om /ressursbank/artikler/fn, /ressursbank/artikler/nato og /ressursbank/artikler/hvordan-skrive-droftende-tekst.
Konflikt
En konflikt er en motsetning mellom aktører som opplever at mål, interesser, verdier, identitet eller ressurser ikke kan forenes. Konflikt betyr ikke alltid krig. Konflikter kan være politiske, sosiale, økonomiske, kulturelle eller militære. En konflikt kan foregå mellom stater, mellom grupper i en stat, mellom staten og opprørsgrupper, mellom etniske grupper, mellom religiøse grupper eller mellom politiske partier.
I konfliktanalyse bør du skille mellom konflikt som uenighet og konflikt som voldelig kamp. Mange konflikter finnes lenge før de blir voldelige. Det er derfor viktig å se på underliggende årsaker, ikke bare utløsende hendelser. En god setning kan være: «Konflikten kan ikke forklares bare med den utløsende hendelsen; den bygger også på langvarige motsetninger knyttet til makt, ressurser og identitet.»
Aktører
Aktører er personer, grupper, stater eller organisasjoner som handler i konflikten. Primære aktører er direkte involvert i konflikten, for eksempel en stat og en opprørsgruppe. Sekundære aktører påvirker konflikten uten nødvendigvis å kjempe direkte, for eksempel naboland, stormakter, våpenleverandører, internasjonale organisasjoner, medier eller frivillige organisasjoner. Tredjeparter er aktører som forsøker å megle, overvåke våpenhvile eller bidra til fredsprosesser.