NMR er et tema der mange elever forstår enkeltbegrepene, men likevel mister poeng når de skal løse en hel oppgave. Det skyldes ofte at NMR krever flere små tolkninger samtidig. Du må se på antall signaler, kjemisk skift, integrasjon, splitting, symmetri, funksjonelle grupper og eventuell informasjon fra andre analysemetoder. Hvis du hopper over ett av disse punktene, kan du ende med en struktur som virker rimelig, men som ikke passer med hele spekteret.
Denne feilguiden viser de vanligste feilene elever gjør i NMR i Kjemi 2, og hvordan du kan unngå dem. Målet er ikke bare å få riktig svar, men å skrive en forklaring som viser kjemisk forståelse. På prøver og eksamen er det ofte begrunnelsen som gir de viktigste poengene. Riktig struktur uten god begrunnelse kan gi mindre uttelling enn du tror.
Før du leser videre, kan det være nyttig å ha oversikt over begrepene kjemisk skift, integrasjon og splitting. Hvis du trenger repetisjon, les /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-nmr og /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-spektroskopi først.
Feil 1: Å telle småtopper i stedet for signaler
En av de vanligste feilene er å telle alle toppene i spekteret og tro at dette er antall hydrogenmiljøer. Hvis et signal er en triplet, består det av tre småtopper, men det er fortsatt ett signal. Det forteller om ett hydrogenmiljø som er påvirket av to naboprotoner. Hvis et signal er en kvartett, består det av fire småtopper, men det representerer fortsatt ett miljø.