Oppvarming virker enkelt, men det er nettopp derfor mange elever gjør de samme feilene. De jogger litt uten plan, tøyer raskt fordi de tror det alltid er riktig, eller går rett inn i hovedaktiviteten fordi de føler seg klare. I kroppsøving på videregående skal du kunne mer enn å delta. Du skal kunne reflektere over hva som skjer i kroppen, begrunne valg og tilpasse aktivitet til mål, nivå og situasjon. Denne feilguiden hjelper deg å se hva som ofte blir galt, og hvordan du kan skrive, forklare og gjennomføre oppvarming bedre.
Du kan også bygge videre med ifingo-ressurser som skadeforebygging i kroppsøving, stressmestring, søvn og restitusjon og kosthold i kroppsøving.
Feil 1: Å starte for hardt
Den vanligste feilen er å gå rett på høy intensitet. Noen elever spurter, hopper eller spiller med full innsats før kroppen har fått tid til å tilpasse seg. Da blir overgangen fra hvile til aktivitet for brå. Muskler, sener og ledd får ikke gradvis belastning, og teknikken kan bli dårligere fordi kroppen ikke er klar.
En bedre løsning er å starte med lav til moderat intensitet og øke gradvis. Før en intervalløkt kan du begynne med rolig jogg, deretter dynamiske bevegelser, så korte stigningsløp og til slutt aktivitet nær intervalltempo. Dette viser progresjon. På en prøve kan du skrive at gradvis intensitet gjør kroppen mer forberedt og reduserer risikoen for unødvendig belastning.