Statistikk i matematikk handler om å samle, beskrive og tolke data. I 1P møter du ofte datasett, tabeller, diagrammer og sentralmål som gjennomsnitt, median og typetall.

Målet er ikke bare å regne riktig. Du må også forklare hva tallene betyr. To datasett kan ha samme gjennomsnitt, men likevel se veldig forskjellige ut. Derfor er tolkning en viktig del av statistikk.

Denne artikkelen forklarer statistikk med begreper, eksempler, diagrammer, vanlige feil og praktiske tips.

Statistikk brukes for å forstå data. Data kan være karakterer, høyder, priser, temperaturer, stemmer, tidsbruk eller resultater fra en undersøkelse.

Når vi jobber med statistikk, prøver vi ofte å finne typiske verdier, variasjon og mønstre. Da bruker vi sentralmål og diagrammer.

Statistikk handler både om regning og om å forstå hva tallene viser.

Gjennomsnitt finner du ved å legge sammen alle verdiene og dele på antall verdier. Det kalles også middelverdi.

Eksempel: Tallene 2, 3, 3, 6 og 11 har sum 25. Det er 5 tall. Gjennomsnittet er 25 / 5 = 5.

Gjennomsnitt påvirkes av veldig høye eller lave verdier. Derfor må du noen ganger også se på median.

Median er den midterste verdien når tallene står i stigende rekkefølge. Hvis det er oddetall antall verdier, velger du den midterste. Hvis det er partall, tar du gjennomsnittet av de to midterste.

Eksempel: 2, 3, 3, 6, 11 har median 3. Tallene 2, 4, 8, 10 har median (4 + 8) / 2 = 6.

Husk å sortere tallene først. Dette er en av de vanligste feilene.

Typetall er verdien som forekommer flest ganger. I datasettet 2, 3, 3, 6, 11 er typetallet 3. Et datasett kan ha ett typetall, flere typetall eller ingen typetall.

Typetall er særlig nyttig når du ser på kategorier eller verdier som gjentar seg. For eksempel kan vanligste skostørrelse i en klasse være typetall.

Typetall sier noe annet enn gjennomsnitt og median.

Variasjonsbredde er største verdi minus minste verdi. Den viser hvor stor spredning det er mellom ytterpunktene.

Eksempel: I datasettet 2, 3, 3, 6, 11 er variasjonsbredden 11 - 2 = 9.

Variasjonsbredde er enkel å regne, men sier bare noe om ytterpunktene. Den forteller ikke hvordan resten av tallene er fordelt.

Gjennomsnitt passer når verdiene er jevnt fordelt og du vil finne en samlet typisk verdi. Median passer ofte bedre når datasettet har ekstremverdier. Typetall passer når du vil vite hva som forekommer oftest.

Eksempel: Hvis fire personer tjener 300 000, 320 000, 340 000 og én tjener 2 000 000, blir gjennomsnittet høyt. Medianen kan gi et mer realistisk bilde av en typisk inntekt.