En retorisk analyse undersøker hvordan en tekst forsøker å påvirke mottakeren. Du skal ikke bare forklare hva teksten handler om. Du skal analysere hvordan avsenderen bygger troverdighet, vekker følelser, argumenterer logisk og tilpasser budskapet til situasjonen.
Retorisk analyse er relevant når du arbeider med taler, reklamer, debattinnlegg, kronikker, kampanjer og politiske tekster. Slike tekster er laget for å gjøre noe med mottakeren: få oss til å mene, føle, forstå, kjøpe, stemme eller handle.
For å skrive godt må du kombinere fagbegreper med konkrete eksempler. Det holder ikke å skrive at teksten bruker patos. Du må vise hvor det skjer, hvordan det virker, og hvorfor det støtter formålet.
Hva betyr retorisk analyse?
Retorikk er kunsten å overbevise. En retorisk analyse handler derfor om å studere overbevisningen i en tekst. Du undersøker hvilke valg avsenderen har gjort, og hvilken virkning valgene kan ha på mottakeren.
Du bør stille spørsmål som: Hvem snakker? Til hvem? I hvilken situasjon? Hva ønsker avsenderen å oppnå? Hvilke virkemidler brukes? Hvorfor kan de fungere?
- Avsender: den som står bak teksten.
- Mottaker: den teksten retter seg mot.
- Formål: det teksten vil oppnå.
- Kontekst: situasjonen teksten er skrevet eller framført i.
- Virkning: hvordan språket påvirker mottakeren.
Den retoriske situasjonen
Før du analyserer detaljer, bør du forklare den retoriske situasjonen. Det gir leseren bakgrunn for analysen.
Avsender
Avsenderens rolle påvirker troverdigheten. En forsker, politiker, elev, organisasjon eller influenser har ulike forutsetninger for å bli oppfattet som troverdig.
Mottaker
Mottakeren bestemmer mye av språkbruken. En tale til ungdom bruker ofte andre eksempler enn en tale til voksne politikere. En god analyse vurderer om teksten er tilpasset målgruppen.
Formål
Formålet kan være å informere, overbevise, engasjere, advare eller selge. Når du analyserer, bør du hele tiden koble virkemidlene til formålet.
Etos, patos og logos
De tre viktigste appellformene i retorisk analyse er etos, patos og logos. De brukes ofte sammen.
Etos: troverdighet
Etos handler om at avsenderen framstår som pålitelig. Det kan skje gjennom kunnskap, erfaring, ærlighet eller ansvarlig språk.
Når en lege skriver om søvn og helse, styrkes etos fordi avsenderen har faglig kompetanse.
Patos: følelser
Patos handler om å vekke følelser. Teksten kan skape sinne, håp, frykt, medfølelse eller stolthet.