Hva skal vi analysere?
Retorisk analyse betyr å undersøke hvordan en tekst forsøker å overbevise en mottaker. I dette eksemplet bruker vi en tenkt kort tekst som kunne stått i en skoledebatt: «Mobilfri skole gir mer ro, bedre samtaler og mer rettferdig læring. Når alle legger bort mobilen, slipper elevene å konkurrere med varsler, press og skjermvaner. Det er ikke et forbud mot teknologi, men en investering i konsentrasjon.» Teksten er kort, men den inneholder likevel tydelige retoriske valg. Den har en avsender som ønsker å påvirke holdninger, en målgruppe som trolig består av elever, foreldre og lærere, og et formål: å få mottakeren til å støtte mobilfri skole.
Situasjon, avsender og mottaker
Første steg i en retorisk analyse er å plassere teksten i en kommunikasjonssituasjon. Hvem sier noe, til hvem, i hvilken sammenheng og med hvilket mål? Her kan avsenderen være en rektor, en politiker, en lærer eller en elevrepresentant. Dersom teksten står i en kronikk, er den mer argumenterende og offentlig. Dersom den står i en informasjonsbrosjyre fra skolen, er den mer institusjonell og normativ. Konteksten påvirker hvordan vi vurderer språket. En rektor kan ha sterk etos fordi rollen gir autoritet, men kan også møte motstand fra elever som opplever at deres hverdag ikke blir forstått.
Målgruppen er sammensatt. Elever kan være skeptiske fordi mobilen er en del av sosialt liv og praktisk organisering. Foreldre kan være mer positive dersom de forbinder mobilbruk med uro. Lærere kan støtte tiltaket fordi de merker distraksjon i klasserommet. En god analyse må derfor se hvordan teksten forsøker å treffe flere grupper samtidig. Ordene «ro», «samtaler» og «rettferdig læring» er brede verdier som mange kan støtte, selv om de er uenige om virkemiddelet.
Etos: troverdighet og verdier
Etos handler om avsenderens troverdighet. I eksemplet bygges etos særlig gjennom et moderat og ansvarlig språk. Teksten sier ikke at mobiltelefoner er farlige eller at elever ikke kan styre seg. Den sier at mobilfri skole er «ikke et forbud mot teknologi, men en investering i konsentrasjon». Denne formuleringen gjør avsenderen mer balansert. Avsenderen framstår ikke som teknologifiendtlig, men som en person som vil skape bedre læringsvilkår.