Den enkle definisjonen
Retorisk analyse betyr å undersøke hvordan en tekst prøver å påvirke mottakeren. Det kan være en tale, reklame, kronikk, appell, kampanje eller debattartikkel. Du ser på hvem som snakker, hvem teksten er rettet mot, hva teksten vil oppnå, og hvilke virkemidler som brukes for å overbevise. Målet er ikke bare å finne virkemidler, men å forklare hvordan de virker.
En enkel huskeregel er: situasjon, avsender, mottaker, formål, virkemidler og virkning. Hvis du får med disse seks punktene, har du et godt grunnlag. Deretter kan du bruke begrepene etos, patos og logos for å forklare troverdighet, følelser og argumentasjon. I /ressursbank/artikler/ kan du finne flere forklaringer som bygger videre på denne metoden, for eksempel sakprosaanalyse, reklameanalyse og norskeksamen.
Start med situasjonen
Før du analyserer detaljer, må du forstå situasjonen. Spør: Hvor og når er teksten publisert? Hva har skjedd før teksten kom? Hvilken debatt eller hvilket problem svarer den på? Hvem er mottakeren? En tekst virker ikke i et tomrom. Den er alltid skrevet eller sagt i en bestemt sammenheng.
Tenk deg en tale om klima holdt på en skole rett etter en ny rapport om ekstremvær. Da er tidspunktet viktig. Mottakerne er elever, og formålet kan være å få dem til å handle eller engasjere seg. Hvis den samme talen ble holdt i et finansdepartement, måtte språket og argumentasjonen kanskje vært annerledes. Situasjonen påvirker retorikken.
Finn avsender og mottaker
Avsenderen er den som står bak teksten. Det kan være en politiker, organisasjon, bedrift, elev, journalist eller privatperson. Mottakeren er den teksten prøver å nå. Noen ganger er mottakeren tydelig, for eksempel «kjære elever». Andre ganger må du tolke det ut fra medium, språk og tema.
Når du vet hvem mottakeren er, kan du vurdere om virkemidlene passer. En tekst rettet mot ungdom kan bruke direkte henvendelse, korte setninger og eksempler fra skolehverdag. En tekst rettet mot fagpersoner kan bruke statistikk, rapporter og mer formelt språk. Det betyr ikke at én stil alltid er bedre enn en annen. Spørsmålet er om stilen passer til formålet og målgruppen.
Formål: hva vil teksten?
Alle retoriske tekster vil noe. De kan informere, overbevise, selge, advare, trøste, mobilisere eller skape tillit. Noen tekster har flere formål samtidig. En politisk tale kan både berolige og oppfordre til handling. En reklame kan både skape behov og selge et produkt. En kronikk kan både informere og argumentere for et standpunkt.