Innledning
Renessansen til eksamen: slik bør du øve handler om mer enn å pugge årstall og navn. I norsk på VGS skal litteraturhistorie brukes aktivt: Du skal kunne plassere tekster i en historisk sammenheng, forklare hvordan tekstene uttrykker verdier i sin tid, og bruke fagbegreper presist når du analyserer. Renessansen er derfor relevant både når du skriver analyse, forbereder muntlig eksamen og sammenligner tekster fra ulike perioder.
Kjernen i renessansen er gjenfødelse av antikkens kunst, språk, vitenskap og menneskesyn. Perioden forbindes ofte med humanisme, individ, lærdom, oppdagelser, trykkekunst, reformasjon og antikke idealer. Når du møter en tekst fra eller om denne perioden, bør du ikke bare spørre «hva betyr teksten?», men også «hvilket menneskesyn, samfunnssyn og virkelighetsbilde ligger bak teksten?». Det er her LK20-perspektivet blir viktig: Norskfaget legger vekt på kritisk lesing, historisk kontekst, språklige valg og evnen til å se sammenhenger mellom tekst, kultur og samfunn.
Denne artikkelen er skrevet for elever på VG1, VG2 og VG3, privatister og voksne som trenger en ryddig, eksamensrettet forklaring. Du får begreper, analysemodeller, eksempler og konkrete måter å bruke kunnskapen i egne svar på. Vil du repetere andre perioder samtidig, kan du bruke ifingo-artikler som /ressursbank/artikler/norron-litteratur og /ressursbank/artikler/opplysningstiden for å se utviklingen før og etter.
Hva kjennetegner renessansen?
Renessansen kan forklares gjennom tre nivåer: historisk bakgrunn, sentrale ideer og typiske teksttrekk. Historisk handler perioden om ca. 1400-1600 i Europa, med ulike tidspunkter i Norden. Idehistorisk handler den om gjenfødelse av antikkens kunst, språk, vitenskap og menneskesyn. I tekster ser vi dette gjennom motiv, tema, komposisjon, ordvalg og virkemidler. Det er viktig å skille mellom perioden som historisk epoke og perioden som litterær stil. En tekst kan være skrevet etter perioden, men likevel bruke trekk som minner om renessansen, for eksempel bestemte kontraster, bestemte idealer eller bestemte måter å fremstille mennesket på.
Historisk bakgrunn
For å forstå renessansen må du plassere perioden i en større utvikling. Den står ofte i kontrast til middelalderens sterkere autoritets- og kirkeperspektiv. Det betyr ikke at alt før perioden var likt, eller at alt etterpå ble helt annerledes. Litteraturhistorie er ikke en trapp der ett trinn forsvinner når det neste kommer. Det er heller en samtale mellom gamle og nye ideer. I norskfaget bør du derfor formulere deg nyansert: «Et viktig trekk er ...», «Dette kan ses i sammenheng med ...» og «Samtidig finnes det unntak ...».