Kort forklart
Polymerer er et tema der organisk kjemi møter materialkunnskap, miljøspørsmål og biokjemi. I Kjemi 2 er det ikke nok å huske at plast består av lange kjeder. Du må kunne forklare hvordan små molekyler, monomerer, kan kobles sammen til makromolekyler, hvorfor strukturen påvirker egenskapene, og hvordan reaksjonstypene henger sammen med funksjonelle grupper. Det gjør polymerer til et godt eksamenstema: sensor kan teste både begreper, mekanismer, strukturformler og faglig argumentasjon i samme oppgave.
En polymer er et svært stort molekyl bygd opp av mange repeterende enheter. Den repeterende enheten kommer fra monomeren, men er ikke alltid helt lik monomeren slik den står før reaksjonen. I addisjonspolymerisasjon åpnes en dobbeltbinding i en alkenmonomer, mens i kondensasjonspolymerisasjon reagerer funksjonelle grupper med hverandre og et lite molekyl kan spaltes av. Dette skillet er grunnleggende, fordi det bestemmer hvordan du tegner produktet, vurderer reaksjonstypen og forklarer materialets egenskaper.
Polymerer finnes overalt: polyeten i poser og flasker, polypropen i tekstiler og laboratorieutstyr, PVC i rør, PET i flasker og polyester, nylon i klær, proteiner i kroppen og DNA som arvestoff. Når du arbeider med polymerer i Kjemi 2, bør du derfor veksle mellom mikronivå og makronivå. Mikronivået handler om bindinger, funksjonelle grupper og kjedestruktur. Makronivået handler om styrke, smeltepunkt, elastisitet, løselighet, nedbrytbarhet og bruksområder.