oppvarming: kort sammendrag for elever

Kort sammendrag av oppvarming i kroppsøving: hvorfor, hvordan, begreper, eksempler og prøvetips for elever.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-04

Dette er et kort, men faglig sammendrag av oppvarming for elever i kroppsøving på videregående. Målet er at du raskt skal forstå hva oppvarming er, hvorfor den brukes, hvordan den bygges opp, og hvordan du kan forklare temaet på prøve. Oppvarming er ikke bare noen minutter før 'det egentlige' begynner. Det er en viktig del av økta, fordi den skaper overgang fra hvile til aktivitet og gjør kroppen mer klar for arbeid.

Du kan også bygge videre med ifingo-ressurser som skadeforebygging i kroppsøving, stressmestring, søvn og restitusjon og kosthold i kroppsøving.

Kort forklart

Oppvarming er gradvis fysisk og mental forberedelse til hovedaktiviteten. Den bør øke puls og kroppstemperatur, gjøre muskler og ledd klare, aktivere nervesystemet, forberede teknikk og skape fokus. En god oppvarming er tilpasset aktiviteten som kommer etterpå. Derfor finnes det ikke én oppvarming som alltid er best.

En enkel huskeregel er: generell først, spesifikk etterpå. Den generelle delen får kroppen i gang. Den spesifikke delen ligner mer på hoveddelen. Før fotball betyr det bevegelser med løp, vendinger, ball og samspill. Før styrke betyr det mobilitet, aktivering og lette varianter av øvelsene. Før dans betyr det rytme, koordinasjon, leddutslag og kontroll.

Hvorfor oppvarming er viktig

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge bør en oppvarming vare?

I kroppsøving er 8–15 minutter ofte nok før en vanlig økt, men varigheten avhenger av aktivitet, temperatur, intensitet og elevens utgangspunkt. En sprintøkt, ballspillkamp eller tung styrkeøkt trenger mer gradvis oppvarming enn en rolig teknikkøkt.

Må oppvarming alltid inneholde jogging?

Nei. Jogging kan være nyttig, men oppvarming bør tilpasses aktiviteten. Før dans kan rytme, leddutslag og koordinasjon være viktigere. Før volleyball kan skulder, hofte, fotarbeid og reaksjon være mer relevant enn bare rolig løping.

Er statisk tøying en del av oppvarming?

Kort og rolig tøying kan brukes i noen sammenhenger, men lange statiske tøyninger rett før eksplosive aktiviteter er sjelden det viktigste. I VGS bør du kunne forklare forskjellen på dynamisk mobilitet, bevegelighetstrening og oppvarming.

Hvordan viser jeg god kompetanse om oppvarming?

Du viser god kompetanse når du kan begrunne valg. Si ikke bare at du varmer opp for å unngå skade. Forklar hvordan øvelsene øker temperatur, aktiverer relevante muskler, forbereder teknikk og gjør intensiteten gradvis mer lik hoveddelen.

Flere artikler i ressursbanken

← Opplysningstiden til eksamen: slik bør du øve  ·  Optimering: eksempel og forklaring →

Se alle artiklene i ressursbanken

← Tilbake til ifingo