Hvorfor øve spesielt på tekstbinding?
Tekstbinding er en av de ferdighetene som ofte skiller en middels norskbesvarelse fra en sterk besvarelse. Mange elever kan fagbegreper, finner gode sitater og har relevante poenger, men teksten blir likevel ujevn fordi sammenhengen er uklar. På en prøve i norsk vurderes ikke bare hva du vet, men hvordan du bygger en tekst som leseren kan følge. Derfor bør tekstbinding øves på som en konkret skriveferdighet, ikke bare som «språk» helt til slutt.
Når du øver til prøve, må du trene på tre nivåer: sammenheng mellom setninger, sammenheng mellom avsnitt og sammenheng mellom hele tekstens deler. Setningsnivå handler om bindeord, pronomen, gjentakelse av nøkkelord og tydelig referanse. Avsnittsnivå handler om temasetninger, overgangssetninger og logisk progresjon. Helhetsnivå handler om at alt peker tilbake til oppgaven og problemstillingen.
Steg 1: Lær funksjonen til bindeord
Start med å lage en liten oversikt over bindeord og hva de gjør. Ikke pugge dem som tilfeldige pyntord. Lær funksjonen. «Fordi» viser årsak. «Derfor» viser konsekvens. «Likevel» viser motsetning. «Dessuten» legger til et poeng. «For eksempel» konkretiserer. «Med andre ord» forklarer på nytt. «Samlet sett» oppsummerer.
En effektiv øvelse er å skrive fem korte setningspar om samme tema. Først uten bindeord, deretter med riktig bindeord. Eksempel: «Teksten bruker korte setninger. Tempoet blir raskt.» Dette kan bindes slik: «Teksten bruker korte setninger, og derfor blir tempoet raskt.» Eller: «Fordi teksten bruker korte setninger, blir tempoet raskt.» Slike små øvelser gjør deg raskere når du skriver under tidspress.
Steg 2: Øv på temasetninger
En temasetning er første setning i et avsnitt som viser hva avsnittet skal handle om. På prøve er temasetninger gull verdt fordi de gir teksten kontroll. I stedet for å starte brått med et sitat eller et eksempel, starter du med et tydelig poeng. Deretter dokumenterer og forklarer du.
Svak start: «Hun sier at hun er alene.» Sterkere start: «Forfatteren viser ensomhet gjennom hovedpersonens plassering i rommet.» Den sterke setningen forteller både tema og analysevinkel. Etterpå kan du bruke sitat og forklaring. Øv ved å skrive ti temasetninger til ulike teksttyper: novelle, dikt, tale, reklame, debattinnlegg og fagartikkel. Spør deg selv om setningen viser hva avsnittet skal bevise.