Rente er prisen på penger over tid. Når du sparer penger i en bank, kan banken betale deg rente. Når du låner penger, betaler du vanligvis rente til långiveren. I Matematikk 2P bruker vi rente til å regne på sparing, lån, prosentvis vekst og økonomiske modeller.
For å forstå rente må du skille mellom rente i kroner, rentesats i prosent og saldoen etter at renten er lagt til. Du må også forstå hvordan rente på rente skaper eksponentiell utvikling.
Rente ved sparing
Når penger står på en rentebærende konto, kan saldoen øke. Dersom du har 10 000 kroner og får 4 prosent rente i en enkel årsmodell, er renten
\[ 10\,000\cdot0,04=400 \]
kroner. Saldoen etter ett år blir
\[ 10\,000+400=10\,400 \]
kroner.
Her er 4 prosent rentesatsen, 400 kroner er renten i kroner, og 10 400 kroner er den nye kapitalen.
Rente ved lån
Når du låner penger, betaler du for å disponere pengene. Renten beregnes vanligvis av restgjelden. I tillegg kan det komme gebyrer. Derfor er det viktig å skille mellom nominell rente, effektiv rente, avdrag og samlet kostnad.
Du kan lese lån forklart enkelt for en grundigere gjennomgang av hvordan rente virker i et lån.
Rentesats, desimaltall og vekstfaktor
En rentesats oppgis ofte i prosent. Før du multipliserer, gjør du prosenten om til desimaltall:
\[ 4\,\%=0,04 \]
Når renten legges til kapitalen, kan du bruke vekstfaktoren
\[ 1+0,04=1,04 \]
Da kan ny kapital beregnes direkte:
\[ 10\,000\cdot1,04=10\,400 \]