Kort forklart
Retorisk analyse er å undersøke hvordan en tekst forsøker å overbevise, påvirke eller bevege en mottaker. Teksten kan være en tale, kronikk, reklame, appell, debattinnlegg, politisk uttalelse, kampanje, podkastmanus eller innlegg i sosiale medier. I norsk på videregående er retorisk analyse særlig viktig fordi du skal kunne lese sakprosatekster kritisk og forstå hvordan språk, struktur og virkemidler brukes til å skape tillit, følelser og argumentasjon.
Når du analyserer retorisk, spør du ikke bare «hva mener avsenderen?». Du spør også: Hvem sier dette? Til hvem? I hvilken situasjon? Hva vil avsenderen oppnå? Hvilke argumenter brukes? Hvilke følelser aktiveres? Hvordan bygges troverdighet? Hvilke verdier tas for gitt? Hvilke motargumenter nevnes eller skjules? Retorisk analyse handler derfor om forholdet mellom tekst, avsender, mottaker og kontekst.
På ifingo kan du arbeide videre med sakprosa og argumentasjon i /ressursbank/artikler/. Retorisk analyse henger nært sammen med /ressursbank/artikler/sakprosaanalyse-forklart-enkelt, /ressursbank/artikler/reklameanalyse-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler/norsk-eksamen-slik-bor-du-ove.
Retorikkens grunnidé
Retorikk betyr talekunst eller kunsten å overbevise. I dag brukes retorikk om mye mer enn taler. Retorikk finnes i politiske debatter, reklamekampanjer, skoletekster, organisasjoners nettsider, offentlige informasjonskampanjer og hverdagslige diskusjoner. Når noen velger ord, bilder, eksempler og struktur for å påvirke en mottaker, er retorikk i spill.
Det betyr ikke at retorikk automatisk er manipulasjon. Retorikk kan brukes redelig og uredelig. En god tale for menneskerettigheter bruker retorikk. En villedende reklame bruker også retorikk. Retorisk analyse gjør deg i stand til å skille mellom saklig overbevisning og problematisk påvirkning. Det er en viktig del av kritisk lesing i LK20.
Den retoriske situasjonen
Før du analyserer virkemidler, må du forstå den retoriske situasjonen. Den består av avsender, mottaker, formål, kontekst og medium. Avsender er den som står bak teksten. Mottaker er den teksten henvender seg til. Formål er hva teksten vil oppnå. Kontekst er situasjonen teksten inngår i. Medium er kanalen teksten formidles gjennom.
Hvis en statsminister holder en tale etter en krise, er situasjonen annerledes enn hvis en elev holder en appell på skolen. Statsministeren må kanskje skape ro og tillit. Eleven vil kanskje mobilisere medelever til handling. I begge tilfeller må du analysere hvordan teksten er tilpasset mottakerne og situasjonen.