Avkolonisering er prosessen der kolonier løsrev seg fra europeiske imperier og ble selvstendige stater, særlig etter andre verdenskrig. Temaet er sentralt i historie VG2/VG3 fordi det binder sammen imperialisme, nasjonalisme, krig, menneskerettigheter, økonomisk ulikhet, FN, den kalde krigen og dagens globale maktforhold. Når du arbeider med avkolonisering, skal du derfor ikke bare huske årstall. Du må kunne forklare hvorfor koloniveldet ble svekket, hvordan frigjøringsbevegelser organiserte seg, hvorfor noen overganger ble fredelige mens andre ble voldelige, og hvordan kolonitiden fortsatte å påvirke politikk, økonomi og identitet etter selvstendigheten.
I LK20 handler historie blant annet om å se sammenhenger mellom fortid og nåtid, bruke historiske begreper, vurdere årsaker og konsekvenser, utforske perspektiver og arbeide kritisk med kilder. Avkolonisering passer godt til alle disse kompetansene. Elever kan undersøke hvordan en indisk nasjonalist, en fransk kolonitjenestemann, en algerisk frigjøringssoldat, en britisk politiker og en FN-diplomat kunne forstå den samme prosessen på helt ulike måter. På ifingo kan du øve videre med flere historieartikler, begrepsforklaringer og eksamensoppgaver i ressursbanken: /ressursbank/artikler/historie/ og /ressursbank/artikler/samfunnsfag/.
Eksempel på faglig forklaring
En elev kan forklare avkolonisering slik: «Avkoloniseringen etter 1945 skyldtes ikke én enkelt årsak, men en kombinasjon av europeisk svekkelse, nasjonal mobilisering i koloniene og nye internasjonale normer om selvbestemmelse. India viser hvordan massebevegelse og sivil ulydighet kunne presse fram selvstendighet, men også hvordan deling kunne skape vold og konflikt. Algerie viser at avkolonisering kunne bli svært voldelig når kolonimakten hadde sterke interesser og en stor bosetterbefolkning. Ghana viser hvordan selvstendighet også ble en inspirasjon for andre afrikanske land. Derfor bør avkolonisering forstås både som frigjøring og som starten på vanskelige statsbyggingsprosesser.»
Dette er en god forklaring fordi den bruker flere eksempler, viser årsak og konsekvens, og unngår å gjøre temaet for enkelt.