To vegar heim

Å bli kjend på ein ny stad treng ikkje tyde at den gamle sluttar å vere viktig. Forteljinga følgjer ein person som finn ein kvardagsleg veg mellom to tilhøyrsler.

Å bli kjend på ein ny stad treng ikkje tyde at den gamle sluttar å vere viktig. Forteljinga følgjer ein person som finn ein kvardagsleg veg mellom to tilhøyrsler.

Undersøk korleis lukt, lyd og handling kan vekkje minne. Du kan òg reflektere over kven som får avgjere kva det vil seie å ha kome fram.

Oppgåva

Les forteljinga og undersøk korleis ho framstiller tilhøyrsle som noko ein både tek med seg og byggjer opp.

Dette øver du på

  • Forklare korleis sanseskildringar bind saman notid og minne.
  • Undersøkje korleis dialog kan opne for fleire perspektiv.
  • Skrive eit avsnitt om tilhøyrsle med eit konkret utgangspunkt.

To vegar heim

Original øvingstekst frå Ifingo. Personane og stadene er oppdikta.

Etter fire månader trong Elin ikkje lenger sjå på kartet for å finne vaskeriet. Ho kunne gå forbi den stengde kiosken, ta til venstre ved den skeive lyktestolpen og kjenne døra før ho såg henne. Ho rekna dette som eit lite framsteg. Då systera ringde og spurde om ho hadde funne seg til rette, nemnde ho likevel ikkje vaskeriet. Ho sa at det gjekk fint.

Heime hadde dei hengt kleda under eit tak på baksida av huset. Når vinden snudde, fekk skjortene ei lukt frå kjøkkenet til naboen. I vaskeriet lukta alt likt. Ho likte at maskinene hadde nummer, og at det var enkelt å forstå når tida var ute. Samstundes sakna ho korleis ein ettermiddag kunne bli avbroten av nokon som kom bort for å låne ei klype.

Denne laurdagen sat ei eldre kvinne ved maskin fire og heldt ein våt sokk i handa. Døra ville ikkje opne seg. Elin sette posen sin ned og las rettleiinga saman med henne. Dei trykte på knappen og venta. Det hende ingenting. Etter ei stund byrja kvinna å le. «Eg hadde håpa du visste noko eg ikkje visste», sa ho. Elin svarte at det hadde ho håpa sjølv òg.

Medan dei venta på hjelp, snakka dei om klede som aldri kom heilskinna gjennom ein vask. Kvinna fortalde om ein ullgenser som no passa eit barn ingen av dei kjende. Elin fortalde om klypene bak huset. Ho prøvde ikkje å gjere staden større eller vakrare enn han hadde vore. Ho ville berre forklare kvifor ho kom til å tenkje på vinden når ho såg ei heilt stille skjorte.

På vegen heim kjøpte Elin to bollar. Ho hadde ikkje nokon plan for den andre, men ho tok han med likevel. Ved inngangen møtte ho naboen som alltid leita etter nøkkelen før han stod framfor rett dør. Ho heldt posen litt fram. Seinare sende ho systera eit bilete av den tomme papirposen og skreiv at vasken hadde teke uvanleg lang tid. Så ringde ho for å fortelje resten.

Finn din eigen veg inn i teksten

Les sansane som ein del av strukturen

Ei lukt eller ein lyd kan gjere meir enn å skape stemning. Marker kvar forteljinga går frå den aktuelle situasjonen til noko hovudpersonen hugsar. Undersøk kva som utløyser overgangen, og kva minnet tilfører. Skriv deretter ei setning om korleis dei to stadene blir kopla saman. Unngå å rangere stadene som betre eller dårlegare dersom teksten heller viser at dei fyller ulike roller i livet til personen.

Skil mellom store påstandar og små endringar

Forteljingar om flytting treng ikkje gi eit svar på kva det vil seie å vere fullt ut heime. Sjå etter ei avgrensa handling som kan vise ei endring. Kva kan du seie om denne handlinga med støtte i teksten, og kva blir for stort å slå fast? Bruk gjerne ei formulering som avgrensar tolkinga. Presisjon gjer analysen sterkare enn ei avslutning som løyser alt teksten har gjort samansett.

Ord som opnar teksten

heimstad
Ein stad ein kjenner tilhøyrsle til, ofte gjennom oppvekst eller kvardagsliv.
sanseskildring
Ei skildring som tek utgangspunkt i til dømes lukt, lyd eller syn.
utløyse
Setje i gang ei handling eller ei tankerekkje.
klype
Ein liten reiskap som mellom anna kan feste klede til ei snor.
heilskinna
Utan å ha blitt skadd eller øydelagd.

Heim og heime

Heim uttrykkjer retning: Ho går heim. Heime uttrykkjer stad: Ho er heime. Den same skilnaden finst mellom inn og inne.

Å kjenne og å bli kjend

Kjenne kan uttrykkje at noko er kjent frå før. Bli kjend viser ei utvikling: Ho blir kjend med naboen. Kjend er partisippforma i dette uttrykket.

Stopp opp. Tenk. Skriv sjølv.

  1. Kva kan Elin gjere utan kart etter fire månader, og kvifor omtalar ho det som eit lite framsteg?

    Eit lite hint

    Skil mellom det ho meistrar praktisk, og kva dette kan tyde i ein ny kvardag.

  2. Korleis kan den andre bollen forståast i lys av møtet i vaskeriet?

    Eit lite hint

    Følg handlingane og unngå å gi Elin ein plan teksten seier at ho ikkje har.

  3. Korleis blir lukt og rørsle brukte til å skilje mellom stadene?

    Eit lite hint

    Samanlikn skjortene i minnet med skjortene i vaskeriet.

  4. Skriv om ein stad du kjenner gjennom ein kvardagsleg vane. Bruk to sansar og la ei lita endring skje.

    Eit lite hint

    Du kan dikte. Vis staden gjennom det personen gjer, framfor å presentere ei rekkje fakta.

Modellsvar, kommentarar og svarforslag krev aktivt Ifingo-abonnement. Prøv sjølv før du samanliknar med ei mogleg løysing.

Modellsvar og fasit

Med aktivt Ifingo-abonnement kan du lese ei mogleg løysing, kommentarar til avsnitta og svarforslag. Prøv sjølv før du samanliknar med eit modellsvar.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo