Rask repetisjon av opplysningstid, revolusjoner og ideologier: sentrale begreper, kronologiske holdepunkter og presiseringer du kan bruke i historiske forklaringer.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-31
Cheat Sheet · Kapittel 5
Opplysningstid, revolusjoner og ideologier
📅 ca. 1700 – 1815
💡 Opplysningstiden – fornuftens tidsalder
Opplysningstiden var en intellektuell bevegelse på 1700-tallet som fremhevet fornuft, vitenskap og individets rettigheter. Tenkerne kritiserte eneveldet, kirkens makt og standssamfunnet. De mente at samfunnet kunne forbedres gjennom kunnskap og opplysning. Disse ideene la det direkte grunnlaget for de store revolusjonene.
- John Locke: Formulerte ideen om folkesuverenitet – at all makt stammer fra folket. Han mente også at alle mennesker er født med naturlige rettigheter (liv, frihet, eiendom), og at folk har rett til å gjøre opprør mot en tyrannisk hersker.
- Montesquieu: Utviklet maktfordelingsprinsippet for å hindre maktmisbruk. Makten skulle deles i tre: en lovgivende (parlament), en utøvende (konge/regjering) og en dømmende (domstoler) makt, som skulle kontrollere hverandre.
- Rousseau: Tok folkesuverenitetsprinsippet videre. Han mente at staten skulle bygge på en "samfunnskontrakt" der borgerne ga fra seg noe frihet for å underkaste seg en "allmennvilje" som uttrykte folkets felles beste.
- Voltaire: Var en utrettelig forkjemper for ytringsfrihet og religionsfrihet …