Andre verdenskrig

Kapittel 11: Andre verdenskrig (1939–1945)

Historie VGS – Komplett og dyptgående læremateriale | ifingo · 60 min lesing

📌 Kompetansemål (LK20)

Dette kapittelet gir deg et solid fundament for å mestre følgende kompetansemål fra læreplanen i historie:

Årsaker og forløp: Du skal kunne gjøre rede for årsakene til andre verdenskrig og dens viktigste hendelser.

Norge i krig: Du skal kunne drøfte okkupasjonen av Norge (9. april), motstandskampen, Quisling og landssvikoppgjøret.

Holocaust: Du skal kunne forklare Holocaust og dens betydning for verdenssamfunnet og menneskerettighetene.

Konsekvenser: Du skal kunne vurdere krigens konsekvenser og hvordan den la grunnlaget for FN, den kalde krigen og avkolonisering.

🧠 Tankekart: Andre verdenskrig

🎯 Læringsmål for kapitlet

• Forstå de viktigste bakenforliggende og utløsende årsakene til andre verdenskrig
• Kjenne til invasjonen av Norge 9. april 1940 og hva «Kongens nei» innebar
• Forklare forskjellene på den tyske krigføringen i vest og øst
• Gjøre rede for hvordan Holocaust ble gjennomført i Norge og Europa
• Identifisere de viktigste militære vendepunktene i krigen
• Analysere Nürnbergdomstolens betydning og landssvikoppgjøret i Norge

Introduksjon

Andre verdenskrig (1939–1945) var den mest ødeleggende konflikten i menneskehetens historie. Krigen startet med Tysklands angrep på Polen og endte med atombombene over Japan. Mellom disse ytterpunktene utspilte det seg folkemord, okkupasjon, motstandskamp og enorme militære operasjoner som forandret verden for alltid.

📋 Viktige nøkkelpunkter

• Tyskland førte en utryddelseskrig i øst, mens okkupasjonen i vest var preget av undertrykkelse og samarbeid
• Holocaust – det systematiske folkemordet på rundt 5,6 millioner europeiske jøder – ble gjennomført i utryddelsesleirer som Auschwitz
• Norge ble okkupert 9. april 1940, og motstandskampen ble en viktig del av den nasjonale identiteten
• Krigen endte med Tysklands kapitulasjon 8. mai 1945 og Japans kapitulasjon etter atommodene i august 1945

Krigen begynner – Blitzkrieg og Polens fall

Tyske styrker angrep Polen 1. september 1939. Den nye taktikken ble kalt Blitzkrieg (lynkrig) – koordinerte angrep med fly og stridsvogner som raskt brøt gjennom fiendens linjer. Det ble ingen reprise av stillingskrigen fra første verdenskrig.

💡 Nøkkelbegrep: Blitzkrieg

Lynkrig – koordinerte angrep med fly og stridsvogner som raskt brøt gjennom fiendens linjer. Strategi som gjorde Polen til en rask tysk seier.

• Drøyt to uker senere angrep Sovjetunionen Polen fra øst, i tråd med Hitler-Stalin-pakten
• Polen ble delt mellom Tyskland og Sovjetunionen
• Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland, men kunne ikke hjelpe Polen

Invasjonen av Norge – 9. april 1940

Den tyske marineledelsen hadde lenge ønsket å okkupere Norge på grunn av kystens strategiske betydning. Tyske ubåt- og flybaser langs norskekysten ville gjøre det lettere å angripe Storbritannia. Vidkun Quisling besøkte Hitler i Berlin i desember 1939 og hevdet at Norges regjering samarbeidet med britene.

Altmarksaken

I februar 1940 søkte det tyske skipet «Altmark» med 300 britiske krigsfanger tilflukt i Jøssingfjorden i Rogaland. Et britisk marinefartøy trosset de norske båtene, entret fjorden og befridde fangene. For tyskerne ble dette et argument for invasjon.

Angrepet og Quislings statskupp

• Like før midnatt 8. april seilte tyske krigsskip inn i norske farvann
• Krysseren «Blücher» ble senket i Drøbaksundet – dette ga kongefamilien og regjeringen tid til å flykte
• Quisling holdt en radiotale der han krevde kapitulasjon og erklærte at han tok over – et mislykket statskupp

👑 Kongens nei

10. april ble kong Haakon presentert for tyske krav om å avsette regjeringen og utnevne Quisling som statsminister. Kongen nektet. Også da stortingsmedlemmer ba ham abdisere, svarte kongen nei. Kongens holdning gjorde ham til et symbol på norsk motstand og uavhengighet.

Elverumsfullmakten

Stortinget ga regjeringen fullmakt til å handle på Stortingets vegne så lenge det ikke kunne samles. Fullmakten fikk stor betydning fordi den ga regjeringen autoritet til å representere alle politiske partier. …