Mellomkrigstiden (1918–1939)

Kapittel 10: Mellomkrigstiden (1918–1939)

Historie VGS – Komplett og dyptgående læremateriale | ifingo · 60 min lesing

📌 Kompetansemål (LK20)

Dette kapittelet gir deg et solid fundament for å mestre følgende kompetansemål fra læreplanen i historie:

Totalitarisme: Du skal kunne gjøre rede for fremveksten av kommunisme, fascisme og nazisme i mellomkrigstiden.

Den store depresjonen: Du skal kunne drøfte årsakene til og konsekvensene av den verdensomspennende økonomiske krisen.

Vei mot ny krig: Du skal kunne forklare hvordan mellomkrigstidens hendelser la grunnlaget for andre verdenskrig.

Demokrati vs. diktatur: Du skal kunne vurdere hvorfor noen land (som Norge) valgte demokratiet mens andre ble totalitære.

Mellomkrigstiden (1918–1939)

Historie VGS – Kapittel 10  |  ifingo  |  120 min lesing

🎯 Læringsmål

Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne:

1. Forklare hvordan kommunistene overtok makten i Russland og hva som skilte februar- og oktoberrevolusjonen
2. Redegjøre for Stalins bruk av terror, kollektivisering og femårsplaner
3. Beskrive hva som utløste børskrakket i 1929 og ideene bak New Deal
4. Forklare kjennetegnene ved fascismen i Italia under Mussolini
5. Redegjøre for hvorfor nazistene vant makten i Tyskland i 1933
6. Beskrive hvordan jødene ble gjort rettsløse gjennom Nürnberglovene og Krystallnatten
7. Forklare framveksten av antidemokratiske krefter i Norge
8. Drøfte appeasementpolitikkens konsekvenser for veien mot andre verdenskrig

🧠 Tankekart: Mellomkrigstiden

Introduksjon

Mellomkrigstiden (1918–1939) var preget av politisk uro, økonomisk krise og fremveksten av totalitære ideologier. Fredsoppgjøret etter første verdenskrig fikk negative følger for mange land. Økonomisk sammenbrudd og politisk kaos gjorde at mange mistet troen på demokratiet.

• I Russland veltet revolusjonen tsarstyret, men det ble ikke demokrati – kommunistene tok makten
• I Italia og Tyskland bukket demokratiene under for fascisme og nazisme
• I USA førte børskrakket i 1929 til massearbeidsløshet og økonomisk depresjon
• I Norge forsøkte Arbeiderpartiet først å samarbeide med russiske kommunister, men valgte snart den demokratiske veien

1. Den russiske revolusjonen

Årsakene

De dypereliggende årsakene til revolusjonen var fattigdom og manglende demokratisering. Tsar Nikolai II var overbevist om at han hadde en guddommelig rett til å styre. Selv om han tillot valg til en duma (folkevalgt forsamling), oppløste han den når den begrenset tsarens makt.

• Russisk landbruk var primitivt, og med de fleste unge menn ved fronten falt kornproduksjonen drastisk
• Lange brødkøer i byene og voksende motstand mot tsaren
• I 1916 brøt det ut streiker, og soldater sluttet seg til de streikende
• I februar 1917 abdiserte tsaren

Tsarens abdikasjon i februar 1917 etter streiker og militæropprør. En midlertidig regjering tok over, men den klarte ikke å stabilisere situasjonen.

Oktoberrevolusjonen: Kommunistene tar makten

En midlertidig regjering ble dannet etter tsarens fall. Den lovet fortsatt krigføring og nyvalg, men mistet raskt støtte. Arbeidere og soldater dannet sovjeter (råd) som overtok fabrikker og deler av jernbanene.

Vladimir Lenin utnyttet regjeringens svake stilling. Natt til 25. oktober 1917 ble Vinterpalasset erobret. Kommunistene tillot valg, men fikk bare en fjerdedel av stemmene – og oppløste deretter forsamlingen.

Kommunistenes (bolsjevikenes) væpnede maktovertakelse natt til 25. oktober 1917. Lenin og Trotskij ledet kuppet. Vinterpalasset ble stormet.

Borgerkrigen (1917–1922)

• De hvite (antikommunistiske grupperinger) fikk hjelp av ententemaktene som fryktet at Russland ville samarbeide med Tyskland
• Leo Trotskij reiste Den røde armé gjennom storstilt tvangsutskriving av bønder
• De røde seiret fullstendig, og Sovjetunionen ble opprettet i 1922

Krigskommunisme og NEP

Under borgerkrigen innførte kommunistpartiet krigskommunisme (1918–1921): staten overtok fabrikker og butikker, privat eiendomsrett ble opphevet, og bøndene ble tvunget til å levere alt de dyrket. Resultatet var hungersnød – folketallet i Petrograd sank med 75 prosent.

I 1921 ble NEP (Ny økonomisk politikk) innført: private fikk åpne butikker og drive handel. Levestandarden steg. Men da Josef Stalin konsoliderte makten etter Lenins død i 1924, avsluttet han NEP i 1928 og satset på rask industrialisering.

• Duma – Tsarens folkevalgte forsamling (begrenset makt)
• Sovjet – Arbeider- og soldatråd som overtok funksjoner fra staten
• Krigskommunisme – Statlig kontroll over all økonomi under borgerkrigen (1918–1921)
• NEP – Ny Økonomisk Politikk som tillot privat handel (1921–1928)

2. Stalins Sovjetunionen

Industrialisering og femårsplaner

Stalin ville satse på rask, omfattende industrialisering med vekt på tungindustrien. Detaljerte femårsplaner ble laget i Moskva. Fanger ble samlet i gigantiske fangeleirer (GULag) og brukt som arbeidskraft. I løpet av rekordtid skjøt produksjonen av kull, jern og stål i været.

Kollektivisering av landbruket

Bøndene ble tvunget sammen i store, statseide kollektivbruk. Den private eiendomsretten ble opphevet. For å knekke motstanden ble de rikeste bøndene (kulakker) deportert til Sibir.

• Verst gikk det utover Ukraina – soldater sørget for at ingen forlot republikken, og barn på leting etter mat ble skutt
• Anslagsvis 3,5 millioner ukrainere omkom i det som kalles Holodomor
• Kollektiviseringen var katastrofal – ingen ville stelle jord de ikke eide, og matproduksjonen sank dramatisk

Den store ukrainske hungersnøden (1932–33), forårsaket av Stalins kollektivisering. Anslagsvis 3,5 millioner ukrainere omkom. Anerkjent som folkemord av mange land.

Moskvaprosessene og terroren

Stalin brukte terror systematisk for å skremme folk til lydighet. Utover i 1930-årene ble ledende politikere, offiserer, vitenskapsmenn og kunstnere stilt for retten i Moskvaprosessene. De fleste ble dømt til døden etter å ha blitt torturert eller truet til å tilstå. …