Mellomkrigstiden

Kapittel 10: Mellomkrigstiden (1918–1939)

Historie VGS – Komplett og dyptgående læremateriale | ifingo · 60 min lesing

📌 Kompetansemål (LK20)

Dette kapittelet gir deg et solid fundament for å mestre følgende kompetansemål fra læreplanen i historie:

Totalitarisme: Du skal kunne gjøre rede for fremveksten av kommunisme, fascisme og nazisme i mellomkrigstiden.

Den store depresjonen: Du skal kunne drøfte årsakene til og konsekvensene av den verdensomspennende økonomiske krisen.

Vei mot ny krig: Du skal kunne forklare hvordan mellomkrigstidens hendelser la grunnlaget for andre verdenskrig.

Demokrati vs. diktatur: Du skal kunne vurdere hvorfor noen land (som Norge) valgte demokratiet mens andre ble totalitære.

Mellomkrigstiden (1918–1939)

Historie VGS – Kapittel 10  |  ifingo  |  120 min lesing

🎯 Læringsmål

Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne:

1. Forklare hvordan kommunistene overtok makten i Russland og hva som skilte februar- og oktoberrevolusjonen
2. Redegjøre for Stalins bruk av terror, kollektivisering og femårsplaner
3. Beskrive hva som utløste børskrakket i 1929 og ideene bak New Deal
4. Forklare kjennetegnene ved fascismen i Italia under Mussolini
5. Redegjøre for hvorfor nazistene vant makten i Tyskland i 1933
6. Beskrive hvordan jødene ble gjort rettsløse gjennom Nürnberglovene og Krystallnatten
7. Forklare framveksten av antidemokratiske krefter i Norge
8. Drøfte appeasementpolitikkens konsekvenser for veien mot andre verdenskrig

🧠 Tankekart: Mellomkrigstiden

Introduksjon

Mellomkrigstiden (1918–1939) var preget av politisk uro, økonomisk krise og fremveksten av totalitære ideologier. Fredsoppgjøret etter første verdenskrig fikk negative følger for mange land. Økonomisk sammenbrudd og politisk kaos gjorde at mange mistet troen på demokratiet.

• I Russland veltet revolusjonen tsarstyret, men det ble ikke demokrati – kommunistene tok makten
• I Italia og Tyskland bukket demokratiene under for fascisme og nazisme
• I USA førte børskrakket i 1929 til massearbeidsløshet og økonomisk depresjon
• I Norge forsøkte Arbeiderpartiet først å samarbeide med russiske kommunister, men valgte snart den demokratiske veien

1. Den russiske revolusjonen

Årsakene

De dypereliggende årsakene til revolusjonen var fattigdom og manglende demokratisering. Tsar Nikolai II var overbevist om at han hadde en guddommelig rett til å styre. Selv om han tillot valg til en duma (folkevalgt forsamling), oppløste han den når den begrenset tsarens makt.

• Russisk landbruk var primitivt, og med de fleste unge menn ved fronten falt kornproduksjonen drastisk
• Lange brødkøer i byene og voksende motstand mot tsaren
• I 1916 brøt det ut streiker, og soldater sluttet seg til de streikende
• I februar 1917 abdiserte tsaren

Tsarens abdikasjon i februar 1917 etter streiker og militæropprør. En midlertidig regjering tok over, men den klarte ikke å stabilisere situasjonen.

Oktoberrevolusjonen: Kommunistene tar makten

En midlertidig regjering ble dannet etter tsarens fall. Den lovet fortsatt krigføring og nyvalg, men mistet raskt støtte. Arbeidere og soldater dannet sovjeter (råd) som overtok fabrikker og deler av jernbanene.

Vladimir Lenin utnyttet regjeringens svake stilling. Natt til 25. oktober 1917 ble Vinterpalasset erobret. Kommunistene tillot valg, men fikk bare en fjerdedel av stemmene – og oppløste deretter forsamlingen.

Kommunistenes (bolsjevikenes) væpnede maktovertakelse natt til 25. oktober 1917. Lenin og Trotskij ledet kuppet. Vinterpalasset ble stormet. …