Kald krig (1945–1991)

Kapittel 12: Kald krig (1945–1991)

Historie VGS – Komplett og dyptgående læremateriale | ifingo · 60 min lesing

📌 Kompetansemål (LK20)

Dette kapittelet gir deg et solid fundament for å mestre følgende kompetansemål fra læreplanen i historie:

Årsaker og forløp: Du skal kunne gjøre rede for årsakene til Den kalde krigen og dens viktigste hendelser.

Ideologisk kamp: Du skal kunne drøfte de ideologiske motsetningene mellom kapitalistisk demokrati og kommunisme.

Kriser og atomvåpen: Du skal kunne forklare sentrale kriser (Berlin, Cuba) og atomvåpnenes rolle (terrorbalansen).

Konfliktens slutt: Du skal kunne vurdere hvorfor kommunismen falt og Den kalde krigen endte.

🧠 Tankekart: Den kalde krigen

Introduksjon

Den kalde krigen (1945–1991) var en langvarig rivalisering mellom supermaktene USA og Sovjetunionen om globalt herredømme. At krigen var «kald» betyr at det aldri brøt ut direkte kamper mellom de to, men konflikten preget hele verden gjennom stedfortrederkriger, våpenkappløp og ideologisk konkurranse.

Første fase (ca. 1945–1956): Jernteppet senkes

Kommunistisk maktovertakelse i Øst-Europa

I mars 1946 holdt Churchill en tale der han sa at «et jernteppe var senket ned over kontinentet»: Europa var delt i to mellom øst og vest. Land etter land i Øst-Europa ble tvunget til å innføre kommunistisk styre, under direkte press fra Moskva og med støtte fra sovjetiske styrker.

• I Polen installerte Stalin en regjering av lojale kommunister – den polske eksilregjeringen i London ble satt til side. Forholdet mellom landene var allerede dårlig etter oppdagelsen av Katynmassakren i 1943, der sovjetisk hemmelig politi hadde skutt over 4400 ubevæpnede polske offiserer. Sovjetunionen nektet for det helt til 1990
• Kuppet i Praha (1948) vakte stor oppsikt – Tsjekkoslovakia hadde vært det eneste demokratiet i Sentral-Europa før 1939. Kommunistministeren med ansvar for politiet brukte stillingen sin til å få politiske motstandere arrestert, og da de andre partiene trakk seg i protest, overtok kommunistene all makt
• Lignende utvikling skjedde i Ungarn, Albania, Bulgaria og Romania
• Unntaket var Jugoslavia, som brøt forbindelsene med Moskva og gikk sin egen vei

Systemforskjeller

Den kalde krigen var en konkurranse mellom to grunnleggende ulike samfunnsmodeller:

• Øst: Ettpartistyre der kommunistpartiet hadde all makt. Alle organisasjoner – fagforeninger, ungdomsbevegelser, idrettsforbund – var underlagt partiet. Planøkonomi: All økonomisk virksomhet, fra fabrikker til matbutikker og gårdsbruk, var statlig styrt. Rettsapparatet var ikke uavhengig, og store arrestasjonsbølger rammet alle som motsatte seg regimet
• Vest: Flerpartidemokrati med organisasjons- og pressefrihet, selvstendige rettsapparater og markedsøkonomi. Kapitalismen innebar aksept for sosial ulikhet, men folk kunne påvirke hva som ble produsert ved å «stemme med lommeboka»
• Levestandarden økte raskere i vest – mange flyktet fra øst til vest

Supermaktenes verdensbilde

To berømte telegrammer fra 1946 illustrerer hvordan supermaktene så på hverandre:

• George Kennan (amerikansk diplomat i Moskva): Sovjetunionen fortsatte tsarimperiets ekspansjonspolitikk og trengte et sikkerhetsbelte mot Vesten. Den sovjetiske ledelsen mente at landet bare kunne overleve hvis Vesten ble bekjempet – samarbeid var umulig. Kennan konkluderte med at bare avskrekking virket
• Nikolai Novikov (sovjetisk ambassadør i USA): USA arbeidet målbevisst for verdensherredømme. Storbritannia var svekket og ville miste sitt imperium, og USA hadde ressursene til å ta over. Novikov mente at alt tydet på at USA forberedte krig mot Sovjetunionen

Delingen av Tyskland

Mot slutten av krigen ble de allierte enige om å dele Tyskland i fire okkupasjonssoner.

• I den sovjetiske sonen ble industrianlegg demontert og sendt til Sovjetunionen som krigsskadeerstatning – uten industri var det ingen arbeidsplasser, og mange forsøkte å flykte vestover
• Vestmaktene ville gjenreise industrien og innførte ny valuta (D-marken) 20. juni 1948
• Sovjetunionen svarte med Berlinblokaden: All veitransport til Vest-Berlin ble stengt, og strømforsyningen ble kuttet. 2,2 millioner mennesker var avhengige av forsyninger utenfra
• USA organiserte en luftbro – hvert tredje minutt landet et fly med mat og råstoffer. En amerikansk pilot, Gale Halvorsen, ble berømt for å slippe godteri til barna fra flyet sitt
• I mai 1949 ga Sovjetunionen opp blokaden. Vest-Tyskland (BRD) og Øst-Tyskland (DDR) ble opprettet som separate stater
• I 1961 bygde DDR Berlinmuren tvers gjennom byen – den siste åpningen i jernteppet ble stengt

Marshallhjelpen

Nøden etter krigen ga grobunn for antidemokratiske krefter. I Frankrike og Italia var kommunistpartiene sterke, og i Hellas raste full borgerkrig. I mars 1947 erklærte president Truman at USA ville støtte kampen mot kommunismen (Trumandoktrinen).

Truman presenterte det som et valg mellom to levemåter: den ene basert på flertallets vilje og personlig frihet, den andre på at mindretallet påtvinges flertallet gjennom terror og undertrykkelse. Han mente at verdensfreden ville være i fare hvis USA ikke tok ledelsen.

• Marshallhjelpen var et storstilt økonomisk hjelpeprogram oppkalt etter utenriksminister George Marshall
• Alle land kunne søke om hjelp, men mottakerne måtte samarbeide økonomisk – toll og avgifter som stengte ute varer fra andre land skulle bort
• Moskva nektet Polen og Tsjekkoslovakia å søke – de fryktet økt amerikansk innflytelse. Det var delvis korrekt, men innflytelsen var først og fremst kulturell: amerikanske varer og Hollywood-filmer viste et overflodssamfunn
• Marshallhjelpen bidro til rask gjenoppbygging og økt handel over Atlanteren

NATO og Warszawapakten

Marshallhjelpen løste ikke den militære trusselen. Sovjetiske baser var opprettet over hele Øst-Europa, mens de fleste amerikanske soldatene hadde forlatt kontinentet.

• NATO (1949): Militærallianse der et angrep på ett medlemsland ble regnet som angrep på alle (artikkel 5). Norge var blant grunnleggerne, sammen med bl.a. USA, Storbritannia, Frankrike, Canada og Italia
• Warszawapakten (1955): Sovjetunionens og østblokkens «svar på NATO»

McCarthyismen i USA

Frykten for indre fiender var stor på begge sider. I USA frontet senator Joseph McCarthy kommunistfrykten.

• I 1950 hevdet han å ha en liste med 205 navn på kommunister som arbeidet i utenriksdepartementet
• Som leder av en senatskomité innkalte han kjente kulturpersonligheter, inkludert Hollywood-stjerner, til åpne høringer. Mange mistet jobbene bare fordi de var mistenkt for å sympatisere med kommunistene
• Charlie Chaplin forlot USA som følge av kommunistfrykten
• I 1954 snudde stemningen da en advokat spurte ham: «Eier De ikke anstendighet?» McCarthy fikk en skarp reprimande fra Senatet
• Begrepet mccarthyisme er blitt stående som betegnelse på mistenkeliggjøring og forfølgelse av politiske motstandere

Norge i den kalde krigen

Norsk kommunistfrykt

Kuppet i Praha i 1948 gjorde sterkt inntrykk i Norge, særlig fordi det hadde vært mye kulturell kontakt mellom Norge og Tsjekkoslovakia. Norges Kommunistiske Parti (NKP) hilste kuppet varmt velkommen – det fikk mange til å stille spørsmål ved kommunistenes lojalitet.

• NKP hadde fått nesten 12 prosent av stemmene ved valget i 1945
• Statsminister Einar Gerhardsen holdt sin berømte Kråkerøytale ved Fredrikstad der han pekte ut NKP som en potensiell trussel mot demokratiet: «Det som kan true det norske folks frihet og demokrati – det er den fare som Det norske kommunistparti til enhver tid representerer»
• Spørsmålet var: ville kommunistene blindt følge Moskvas ordre hvis Sovjetunionen angrep Norge? Det var nettopp det NKP hadde gjort 9. april 1940, da de avviste væpnet motstand fordi det stred mot Moskvas linje
• I 1950 vedtok Stortinget beredskapslover som ga regjeringen vide fullmakter, inkludert mulighet til å internere kommunister i leirer og innføre pressesensur
• Lovene skapte voldsom debatt – mange, også på høyresiden, mente de gikk for langt i å oppheve grunnlovsfestede friheter

NATO-medlemskap med forbehold

Under krigen hadde utenriksminister Trygve Lie skrevet dokumentet «Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk» der han argumenterte for at Norge måtte søke sikkerhet gjennom samarbeid med atlanterhavsmaktene. Norge valgte atlantisk tilknytning framfor nordisk forsvarssamarbeid. …