Markedssvikt – der prisen ikke strekker til
Markedet løser mange oppgaver godt. Fire problemer klarer det ikke alene, og de begrunner nesten all offentlig inngripen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Eksterne virkninger er kostnader eller fordeler som ikke havner hos kjøper og selger. En fabrikk som forurenser, betaler ikke for skaden – den bæres av alle andre. Prisen blir kunstig lav, og det produseres for mye. Tiltak er avgifter som legger kostnaden tilbake på forurenseren, kvotesystemer eller forbud; CO₂-avgiften er det tydeligste norske eksempelet.
Fellesgoder er goder ingen kan utestenges fra, og der min bruk ikke reduserer din: forsvar, gatelys og rettsvesen. Ingen vil betale frivillig når man får godet uansett – gratispassasjerproblemet. Derfor må slike goder finansieres over skatteseddelen. Manglende konkurranse er den tredje typen: et monopol kan sette prisen høyere og kvaliteten lavere, og prismekanismen forutsetter at kjøperen har et alternativ.
Den fjerde er ulik informasjon. Selgeren vet ofte mer enn kjøperen – om bruktbilen, om finansproduktet, om hva medisinen faktisk gjør. Tiltak er merkeplikt, angrerett, forbrukervern og krav om autorisasjon. Markedssvikt er ikke et argument for å avskaffe markedet, men for å korrigere det på bestemte områder.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Fire svikttyper. Eksterne virkninger, fellesgoder, manglende konkurranse og ulik informasjon.
- 2. Hver har sitt tiltak. Avgift, skattefinansiering, konkurransetilsyn og forbrukervern.
- 3. Ikke et argument mot marked. Det er et argument for å korrigere det på bestemte områder.
Nøkkelbegreper
- markedssvikt
- eksterne virkninger
- fellesgoder
- gratispassasjer
- monopol
- ulik informasjon
- CO₂-avgift
På prøve og muntlig
Hva er markedssvikt? Gjør rede for de fire hovedtypene og hvilke tiltak staten bruker mot hver av dem.
Kildegrunnlag
markedsokonomi (temaside)