En rettsstat er ikke én ting, men et sett prinsipper som virker sammen. Faller ett bort, svekkes helheten – også når de fire andre står.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
De fem prinsippene er maktfordeling, legalitetsprinsippet, uavhengige domstoler, rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter. Maktfordeling betyr at lovgivende, utøvende og dømmende makt er atskilt og kontrollerer hverandre. Legalitetsprinsippet betyr at staten må ha hjemmel i lov for å gripe inn overfor borgerne – ingen kan pågripes eller straffes uten at det finnes en lovbestemmelse som gir adgang til det.
Uavhengige domstoler betyr at dommere avgjør saker etter loven, ikke etter hva politikere ønsker; de kan ikke instrueres og ikke avsettes fordi noen misliker en dom. Rettssikkerhet er forutsigbare regler, likebehandling, rett til forsvarer, mulighet til å anke og uskyldspresumsjonen. Garantiene koster tid og penger, og det er hensikten: en rask prosess uten sikkerhetsventiler dømmer flere feil.
Grunnleggende rettigheter er ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet og vern mot vilkårlig fengsling. I Norge står de i Grunnloven kapittel E, og Norge er dessuten bundet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Poenget med å grunnlovsfeste dem er at de ikke skal kunne fjernes med et vanlig flertallsvedtak.
Merkene under står også i bildet.
«Hva er en rettsstat?» Navngi de fem prinsippene og forklar hva hvert av dem beskytter mot – ikke bare hva de heter. Legalitetsprinsippet og uskyldspresumsjonen er de to som oftest gir uttelling.
Temaside: rettsstaten (dist/samfunnskunnskap-vgs/rettsstaten) og kap2_demokrati_oppgaver.json (oppg. 8)