Demokrati og rettsstat er ikke det samme

Hva viser visualet?

Demokratiet svarer på spørsmålet «hvem bestemmer?»: folket velger, og flertallet avgjør. Det beskytter retten til å delta og påvirke. Rettsstaten svarer på spørsmålet «hva har de som bestemmer, lov til å gjøre?»: makten er bundet av lov, også flertallets makt. Den beskytter den enkelte mot overgrep – også fra flertallet.

Uten rettsstaten kan flertallet i prinsippet vedta hva som helst mot et mindretall. Det ville vært demokratisk i betydningen «flertallet bestemte», men det ville brutt med rettsstaten. Uten demokratiet kan reglene være forutsigbare, men bestemt av noen ingen har valgt – da har landet trekk av rettsstat, men er ikke et demokrati.

Norge er begge deler, og det er kombinasjonen som gir det vi vanligvis mener med et fritt samfunn. Setningen som viser at du har forstått det: «Demokratiet svarer på hvem som skal bestemme, mens rettsstaten svarer på hva de som bestemmer har lov til å gjøre.»

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. To spørsmål. Demokrati: hvem bestemmer. Rettsstat: hva de som bestemmer har lov til å gjøre. Skill dem tidlig i svaret.
2. 2. To vern. Det ene verner retten til å delta, det andre verner den enkelte – også mot flertallet.
3. 3. Uten hverandre. Flertallsmakt uten grenser, eller ryddige lover uten frie valg. Begge deler finnes i verden i dag.

Nøkkelbegreper

• demokrati
• rettsstat
• flertallets tyranni
• mindretallsvern
• rammer for demokratiet
• liberalt demokrati

På prøve og muntlig

«Hva er forskjellen på demokrati og rettsstat?» Skill eksplisitt mellom de to spørsmålene tidlig i svaret, og vis at rettsstaten setter rammer for demokratiet ved å verne den enkelte også mot flertallet.

Kildegrunnlag

Temaside: rettsstaten (dist/samfunnskunnskap-vgs/rettsstaten)