Maktfordelingen: hvem kontrollerer hvem

Montesquieu delte statsmakten i tre. Her er pilene som faktisk går mellom dem – og stedet der forbindelsen er sperret.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16

Maktfordelingen: hvem kontrollerer hvem
Montesquieu delte statsmakten i tre. Her er pilene som faktisk går mellom dem – og stedet der forbindelsen er sperret.

Hva viser visualet?

Den lovgivende makten (Stortinget), den utøvende (regjeringen) og den dømmende (domstolene) er atskilt og kontrollerer hverandre. Prinsippet stammer fra Montesquieu og opplysningstiden, og poenget er at ingen enkeltinstans skal kunne både lage reglene, håndheve dem og avgjøre tvister om dem.

Mellom Stortinget og regjeringen går tre piler: Stortinget kontrollerer regjeringen, Stortinget kan vedta mistillitsforslag som tvinger den av, og regjeringen fremmer lovforslag og legger fram statsbudsjettet. Fra Stortinget og ned til domstolene går lovvedtaket – Stortinget vedtar lovene domstolene dømmer etter – og tilbake går prøvingsretten, der domstolene kan sette til side en lov de mener strider mot Grunnloven.

Mellom regjeringen og domstolene går to forbindelser, og kontrasten mellom dem er hele poenget med domstolenes uavhengighet. Den ene er reell: Kongen i statsråd utnevner dommere, etter innstilling fra Innstillingsrådet for dommere. Innstillingen er det som gjør utnevnelsen faglig og ikke politisk. Den andre er sperret: når dommeren først er utnevnt, kan ingen politiker instruere henne. Dommere skal avgjøre saker etter loven, ikke etter hva politikere ønsker, og de kan ikke avsettes fordi noen misliker en dom. I Norge er skillet mellom lovgivende og utøvende makt mykere enn i USA, siden regjeringen springer ut av flertallet på Stortinget – men domstolenes uavhengighet er absolutt.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Tre makter, tre oppgaver. Stortinget vedtar lovene, regjeringen setter dem ut i livet, domstolene dømmer etter dem og straffer dem som bryter dem.
  2. 2. Båndet oppover. Stortinget kontrollerer regjeringen og kan kaste den ved mistillit. Regjeringen leverer lovforslag og budsjett tilbake.
  3. 3. Utnevnt, ikke styrt. Kongen i statsråd utnevner dommerne etter faglig innstilling – men kan ikke instruere dem etterpå. Domstolene kan i tillegg sette en lov til side gjennom prøvingsretten.

Nøkkelbegreper

  • maktfordelingsprinsippet
  • Montesquieu
  • lovgivende makt
  • utøvende makt
  • dømmende makt
  • prøvingsrett
  • utnevning av dommere
  • domstolenes uavhengighet

På prøve og muntlig

«Forklar maktfordelingsprinsippet.» Navngi de tre maktene og oppgavene deres, forklar hvorfor delingen finnes (fare for maktmisbruk og diktatur), og løft svaret med prøvingsretten og forbudet mot å instruere dommere.

Kildegrunnlag

kap2_demokrati_oppgaver.json (oppg. 10) og Temaside: rettsstaten (dist/samfunnskunnskap-vgs/rettsstaten). MERK: oppgave 11 i kildefila oppgir at Stortinget velger dommere til Høyesterett. Det er faktisk feil og er overprøvd her – Innstillingsrådet for dommere innstiller, og Kongen i statsråd utnevner (verifisert mot Norges Domstoler).

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo