Checks and balances: bygget for å bremse

Hva viser visualet?

Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef, velges separat fra Kongressen for en fast fireårsperiode, og kan ikke fjernes med mindre det foreligger lovbrudd som fører til riksrett. Kongressen består av Senatet med 100 medlemmer og Representantenes hus med 435.

Kontrollmekanismene går begge veier: presidenten kan nedlegge veto mot Kongressens lovforslag, Kongressen kan overstyre vetoet med to tredjedels flertall, og Kongressen kan stille presidenten for riksrett. Presidenten utnevner dommere til Høyesterett, men Senatet må godkjenne utnevnelsen. Høyesterett kan erklære lover grunnlovsstridige.

Grunnlovsfedrene i 1787 ønsket en svak sentral stat. Systemet gjør det vanskelig å få ting vedtatt – men beskytter mot maktmisbruk. Når presidenten og flertallet i Kongressen tilhører ulike partier, kan det føre til politisk handlingslammelse og gjentatte government shutdowns.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. To mandater. Presidenten og Kongressen velges hver for seg av folket. Begge kan påberope seg folkets vilje.
2. 2. Gjensidig brems. Veto, overstyring med to tredjedels flertall og riksrett går begge veier mellom de to.
3. 3. Siste ord. Høyesterett kan kjenne en lov grunnlovsstridig – også en lov presidenten har signert.

Nøkkelbegreper

• checks and balances
• veto
• riksrett
• impeachment
• judisiell prøvelsesrett
• Senatet
• Representantenes hus
• divided government

På prøve og muntlig

«Forklar hva checks and balances betyr i USA.» List de konkrete mekanismene, forklar hvorfor de ble laget i 1787, og nevn prisen: handlingslammelse ved divided government.

Kildegrunnlag

kap2_demokrati_oppgaver.json (oppg. 23) og Modellbesvarelse kap. 2 (dist/samfunnskunnskap-vgs/kap2-demokrati-modellbesvarelse)