Fire fattigdomsindikatorer i Norge (2018)

Hva viser visualet?

Kilden oppgir fire fattigdomsindikatorer for 2018. Den største er at 19 prosent ikke kunne klare en uforutsett utgift — nesten hver femte. De tre andre ligger mellom fire og seks prosent: 6 prosent hadde vanskelig for å få endene til å møtes, 6 prosent hadde ikke råd til en ukes ferie, og 4 prosent hadde ikke råd til tannlege.

Det som gjør indikatorene faglig interessante, er hva de måler. De spør ikke om formue eller inntekt, men om hva folk ikke kan gjøre: håndtere et uhell, gå til tannlegen, dra på ferie. Det er deltakelse — og deltakelse er kjernen i relativ fattigdom.

Alle fire tallene er oppgitt for 2018. Bruk dem aldri uten årstallet. Denne typen levekårstall endrer seg, og et tall uten år er ikke et argument, bare en påstand.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Den største posten. Nesten hver femte kunne ikke klare en uforutsett utgift i 2018.
2. 2. De tre andre. Endene som ikke møtes, ferie og tannlege: fire til seks prosent.
3. 3. Deltakelse. Indikatorene måler hva folk ikke kan gjøre — ikke hva de eier.

Nøkkelbegreper

• fattigdomsindikator
• relativ fattigdom
• levekår
• uforutsett utgift
• buffer
• deltakelse

På prøve og muntlig

Hvordan måles fattigdom i Norge? Bruk minst to indikatorer med årstall.

Kildegrunnlag

Oppgave 5 (BEGREP), avsnittet «Fattigdomsindikatorer (2018)»