Gini-koeffisienten — og hvorfor formue er skjevere enn inntekt

Ett tall for hele inntektsfordelingen. Men Gini måler inntekt, og inntekt er ikke det samme som formue.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16

Gini-koeffisienten — og hvorfor formue er skjevere enn inntekt
Ett tall for hele inntektsfordelingen. Men Gini måler inntekt, og inntekt er ikke det samme som formue.

Hva viser visualet?

Gini-koeffisienten er et mål på hvor jevnt inntekten er fordelt i et land. Skalaen går fra 0, som er full likhet, til 1, som er full ulikhet. Lavere tall betyr jevnere fordeling. De nordiske landene har blant de jevneste inntektsfordelingene i verden.

Hovedforklaringen på de små inntektsforskjellene er ikke skattesystemet, men selve lønnsdannelsen: koordinerte oppgjør løfter lavtlønte relativt sett og bremser de best betalte. Skatten bidrar også, men koordineringen i lønnsoppgjørene forklarer mer.

Formuen er langt skjevere fordelt enn inntekten, og topp 10 prosent eier en stor andel av den samlede formuen i Norge. Derfor holder det ikke å vise til Gini alene når du skal si noe om ulikhet — figuren viser med vilje ingen tallverdier på skalaen, fordi kilden oppgir sine Gini-verdier og formuesandeler uten årstall.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Skalaen. Gini går fra 0, full likhet, til 1, full ulikhet. Lavere tall betyr jevnere.
  2. 2. Inntekt. Jevnest i Norden. Hovedforklaringen er koordinert lønnsdannelse, ikke skatt.
  3. 3. Formue. Skjevere fordelt enn inntekt. Derfor holder det ikke å se på Gini alene.

Nøkkelbegreper

  • Gini-koeffisient
  • inntektsfordeling
  • formuesfordeling
  • koordinert lønnsdannelse
  • progressiv skatt
  • kildekritikk

På prøve og muntlig

Hva er Gini-koeffisienten, og hvorfor gir den ikke hele bildet av ulikheten i Norge?

Kildegrunnlag

Modellbesvarelsen kap. 6; oppgave 17 (DRØFT); temasiden den nordiske modellen; sammendrag kap. 6

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo