Norge mot USA: to demokratier, to konstruksjoner

Hva viser visualet?

Tabellen sammenligner de to systemene på sju punkter: styreform, utøvende makt, lovgivende makt, maktbalanse, partisystem, valgsystem og lokalt styre. Norge har parlamentarisme, der regjeringen trenger Stortingets tillit; USA har presidentstyre, der presidenten velges separat.

Forskjellen i grunnprinsipp forplanter seg. Forholdstallsvalg gir Norge et flerpartisystem med ni partier på Stortinget; first past the post gir USA et topartisystem. Norge har kommuner og fylker under samme nasjonale lover; USA har føderalisme med 50 delstater som lager sine egne.

Konsekvensen er at det er enklere å få vedtatt lover i Norge, mens checks and balances i USA er bevisst utformet for å gjøre det vanskelig. Den viktigste lærdommen er likevel at ingen formell styringsmodell er bedre enn den politiske kulturen den opererer i.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Utgangspunktet. Parlamentarismen binder regjeringen til Stortinget. Det er utgangspunktet alle de andre forskjellene følger av.
2. 2. Motstykket. USA skiller maktene og lar dem kontrollere hverandre gjennom checks and balances.
3. 3. Prisen. Norge vedtar raskere. USA er bygget for å bremse – og betaler i handlingslammelse når partiene står steilt mot hverandre.

Nøkkelbegreper

• parlamentarisme
• presidentstyre
• checks and balances
• forholdstallsvalg
• first past the post
• føderalisme
• topartisystem
• politisk kultur

På prøve og muntlig

«Sammenlign det norske parlamentariske systemet med det amerikanske presidentsystemet.» Bruk tabellens sju punkter som struktur, og avslutt med avveiningen mellom representativitet og maktspredning.

Kildegrunnlag

kap2_demokrati_oppgaver.json (oppg. 21) og Modellbesvarelse kap. 2 (dist/samfunnskunnskap-vgs/kap2-demokrati-modellbesvarelse)