Turbanen som identitetsmarkør – og møtet med storsamfunnet

Hva viser visualet?

Turbanen, dastar, er ikke ett av de fem K-ene, men bæres for å dekke og beskytte det uklippede håret, kesh. Den symboliserer ære, selvrespekt, mot og gudstroskap. Kilden oppgir at fargen ikke har religiøs foreskrift, men sosial og regional betydning, at stilen varierer etter region, og at også sikh-kvinner kan bære turban.

Tre situasjoner trekkes fram der turbanen møter storsamfunnet. I militær og politi har sikher kjempet for retten til å bære turban; Canada, Storbritannia og India tillater det, mens det i Frankrike er mer omstridt på grunn av laïcité-prinsippet. I skolen har sikh-elever i noen land opplevd diskriminering på grunn av turban eller kirpan, men de fleste vestlige land har nå lovbeskyttelse for religiøse symboler. Og etter 11. september 2001 ble mange sikh-menn i USA forvekslet med muslimer og utsatt for hat og vold; Balbir Singh Sodhi ble drept fire dager etter terrorangrepene.

Kilden knytter dette videre til menneskerettigheter: likhetstanken har gjort sikher til talspersoner for religionsfrihet og ytringsfrihet, særlig etter forfølgelsen i 1984 i India og hatkriminaliteten mot turbanbærere etter 2001. I diasporaen fungerer gurdwaraen som kulturelt og sosialt senter der punjabi, bhangra og langar holdes levende.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Hvorfor den bæres. Dastar dekker kesh og uttrykker ære, selvrespekt, mot og troskap mot Gud. Kilden kaller den en forpliktelse, ikke et valg.
2. 2. Der den blir omstridt. Uniformskrav og kleskoder møter et religiøst påbud, og landene svarer ulikt – Canada og Storbritannia annerledes enn Frankrike.
3. 3. Erfaringen etterpå. Hatkriminalitet og forfølgelse forklarer hvorfor engasjementet for religionsfrihet og menneskerettigheter er sterkt.

Nøkkelbegreper

• dastar
• kesh
• laïcité
• diaspora
• religionsfrihet
• identitetsmarkør

På prøve og muntlig

Oppgave: «Drøft forholdet mellom religiøs identitet og sekularismens krav om uniformitet i det offentlige rom. Bruk sikhisme som eksempel.» Svar: For sikhen er turbanen et religiøst påbud knyttet til kesh, ikke et plagg som kan legges bort – derfor rammer et generelt uniformskrav hardere enn det ser ut. Mot dette står hensynet til likebehandling og til en nøytral offentlig sfære, tydeligst i det franske laïcité-prinsippet. Canada, Storbritannia og India har landet på å tillate turban i uniform. Et svar på høyt nivå viser at begge sider har en begrunnelse, peker på det skjulte verdipremisset om hva nøytralitet er, og konkluderer begrunnet.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap7.md — «Turban, sikh-identitet og diaspora»; kilder/sikhismen.md — hovedsiden, «Sikhisme og menneskerettigheter»