Stat og religion: ordningene kapittelet navngir

Hva viser visualet?

Et grunnspørsmål i kapittelet er hvor mye plass religion skal ha i staten. Kilden navngir tre ordninger. Streng laïcité er en streng form for sekularisme: staten holder religion ute av det offentlige rommet, og modellen legger vekt på streng avstand mellom religion og stat. Frankrike praktiserer denne formen.

Det livssynsåpne samfunnet er en samarbeidende modell: samfunnet gir aktivt rom for ulike tros- og livssyn i offentligheten, samtidig som staten skal likebehandle borgerne. Norge har et mildt skille. Begge disse er former for sekularisme — staten styres ikke av én religion.

Religiøs nasjonalisme hører til den andre enden av aksen: én bestemt religion knyttes tett til nasjonal identitet, statsborgerskap og politisk makt, til forestillingen om den «egentlige» nasjonen. Hindunasjonalisme i India og kristen nasjonalisme i USA nevnes ofte som eksempler, men må analyseres konkret og uten generalisering. Ingen av ordningene er gratis: hver skaper sin egen konflikt mellom frihet, likebehandling og fellesskap.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Aksen er analyse. Plasseringen sier hvor mye rom religion får i staten, ikke hvilken ordning som er best.
2. 2. To former, ett prinsipp. Laïcité og den norske samarbeidsmodellen hviler begge på sekularisme, men er innrettet ulikt.
3. 3. Ingen ordning er gratis. Hver modell må håndtere sin egen spenning mellom religionsfrihet, likebehandling og fellesskap.

Nøkkelbegreper

• sekularisme
• laïcité
• livssynsåpent samfunn
• religiøs nasjonalisme
• likebehandling

På prøve og muntlig

Oppgave: Sammenlign fransk laïcité og den norske modellen. Svar: Begge bygger på sekularisme — staten styres ikke av én religion. Laïcité holder religion ute av det offentlige rommet og legger vekt på streng avstand; Norge har et mildt skille og et livssynsåpent samfunn der ulike tros- og livssyn får plass i offentligheten så lenge staten likebehandler borgerne. Spenningen i den første modellen er hvor langt staten kan begrense religiøse uttrykk; i den andre hvordan institusjoner skal balansere fellesskap, nøytralitet, tilrettelegging og ikke-diskriminering.

Kildegrunnlag

kilder/religion-politikk-medier-og-samfunn.md — hovedsiden «Religion og politikk», cheat sheet-begrepene 02, 05 og 13, og modellsvarets «Sekularisme og religionsfrihet»