En akse fra streng laïcité til religiøs nasjonalisme, med kjennetegn, eksempler og den spenningen hver ordning må håndtere.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Et grunnspørsmål i kapittelet er hvor mye plass religion skal ha i staten. Kilden navngir tre ordninger. Streng laïcité er en streng form for sekularisme: staten holder religion ute av det offentlige rommet, og modellen legger vekt på streng avstand mellom religion og stat. Frankrike praktiserer denne formen.
Det livssynsåpne samfunnet er en samarbeidende modell: samfunnet gir aktivt rom for ulike tros- og livssyn i offentligheten, samtidig som staten skal likebehandle borgerne. Norge har et mildt skille. Begge disse er former for sekularisme — staten styres ikke av én religion.
Religiøs nasjonalisme hører til den andre enden av aksen: én bestemt religion knyttes tett til nasjonal identitet, statsborgerskap og politisk makt, til forestillingen om den «egentlige» nasjonen. Hindunasjonalisme i India og kristen nasjonalisme i USA nevnes ofte som eksempler, men må analyseres konkret og uten generalisering. Ingen av ordningene er gratis: hver skaper sin egen konflikt mellom frihet, likebehandling og fellesskap.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Sammenlign fransk laïcité og den norske modellen. Svar: Begge bygger på sekularisme — staten styres ikke av én religion. Laïcité holder religion ute av det offentlige rommet og legger vekt på streng avstand; Norge har et mildt skille og et livssynsåpent samfunn der ulike tros- og livssyn får plass i offentligheten så lenge staten likebehandler borgerne. Spenningen i den første modellen er hvor langt staten kan begrense religiøse uttrykk; i den andre hvordan institusjoner skal balansere fellesskap, nøytralitet, tilrettelegging og ikke-diskriminering.
kilder/religion-politikk-medier-og-samfunn.md — hovedsiden «Religion og politikk», cheat sheet-begrepene 02, 05 og 13, og modellsvarets «Sekularisme og religionsfrihet»