Sekularisering, sekularisme og religionskritikk
Tre ord som ligner, men som svarer på helt ulike spørsmål. Figuren viser hva slags påstand hvert av dem er, og hva de ikke er.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hva viser visualet?
Kilden slår fast at sekularisering, sekularisme og religionskritikk er tre forskjellige ting som ikke må brukes som synonymer. Sekularisering beskriver en utvikling: en samfunnsprosess der religiøse institusjoner får mindre makt, flere livsområder organiseres uavhengig av religion, og enkeltmenneskers tro og praksis kan svekkes eller endres. Prosessen skjer ikke likt overalt.
Sekularisme er et normativt og politisk prinsipp: staten skal ikke styres av én religion, og ulike tros- og livssyn skal behandles rettferdig. Frankrikes laïcité er en streng form, mens Norge har en mer samarbeidende modell. Sekularisme er ikke det samme som religionsmotstand.
Religionskritikk er en vurdering av trosforestillinger eller religiøse institusjoner. I et demokrati må religiøse ideer og institusjoner kunne kritiseres. Problemet oppstår først når kritikken generaliserer om mennesker eller tillegger dem kollektiv skyld.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. En utvikling. Sekularisering er noe som faktisk skjer i et samfunn, og kan derfor beskrives og undersøkes empirisk.
- 2. Et prinsipp. Sekularisme er et standpunkt om hvordan staten bør innrettes overfor tros- og livssyn.
- 3. En vurdering. Religionskritikk prøver en tro eller en institusjon mot argumenter, og retter seg mot ideer, ikke mot mennesker.
Nøkkelbegreper
- sekularisering
- sekularisme
- religionskritikk
- laïcité
- samarbeidsmodell
På prøve og muntlig
Oppgave: Hvorfor er det galt å skrive at «Norge er sekularisert, derfor er staten sekularistisk»? Svar: Setningen blander en beskrivelse med et prinsipp. At religion har fått mindre plass i hverdagslivet (sekularisering) sier ikke i seg selv noe om hvordan staten bør forholde seg til tros- og livssyn (sekularisme). Norge har dessuten en samarbeidende modell, ikke en streng laïcité.
Kildegrunnlag
kilder/religion-politikk-medier-og-samfunn.md — cheat sheet-seksjonen «Kjernebegreper du må mestre» (01, 02) og modellsvarets «En viktig presisering»