To begreper som lett blir sekkeposter. Figuren viser hvor grensen går mot det de ofte forveksles med.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Religion kan være del av nasjonal identitet på samme måte som den kan være del av velferd, sosial mobilisering og frigjøring. Religiøs nasjonalisme er noe mer: da knyttes én bestemt religion tett til nasjonal identitet, statsborgerskap og politisk makt, til forestillingen om den «egentlige» nasjonen. Det kan skape tilhørighet, men også gjøre minoriteter til mindre legitime borgere. Grensen går ved at tilhørighet til nasjonen knyttes til én bestemt religion.
Religiøs ekstremisme må skilles fra konservativ eller sterk religiøs tro. At en tro er streng, gjør den ikke ekstrem. Ekstremisme er bruk av religiøst språk, symboler eller autoritet til å legitimere vold, tvang, systematisk undertrykking eller avvisning av grunnleggende rettigheter — en liten, men farlig minoritet i alle religioner. Grensen går ved at religion brukes til å rettferdiggjøre vold og tvang.
To presiseringer hører med i et svar. Terror utført i religionens navn er ekstremisme, men representerer ikke hele religionen eller alle troende. Og eksempler som hindunasjonalisme i India og kristen nasjonalisme i USA må analyseres konkret og uten generalisering.
Merkene under står også i bildet.
Oppgave: Forklar forskjellen mellom sterk religiøs tro og religiøs ekstremisme. Svar: Kilden krever at de holdes fra hverandre. Konservativ eller sterk tro handler om hvor strengt en tradisjon følges. Ekstremisme er noe annet: religiøst språk, symboler eller autoritet brukes til å legitimere vold, tvang, systematisk undertrykking eller avvisning av grunnleggende rettigheter. Ekstremisme finnes som en liten, men farlig minoritet i alle religioner, og representerer ikke hele religionen.
kilder/religion-politikk-medier-og-samfunn.md — hovedsiden «Religion og politikk», cheat sheet-begrepene 05 og 06, og modellsvarets begrepsavsnitt 04 og 05