Sekulariseringstesen og det forskerne faktisk ser

Hva viser visualet?

På 1900-tallet trodde mange samfunnsforskere at jo mer moderne, rikt og opplyst et samfunn ble, desto mindre ville religion bety. Tesen gjaldt flere nivåer samtidig: religiøse institusjoner skulle miste makt når stat, skole og helsevesen ble skilt ut som egne felt; utdanning, vitenskap og urbanisering skulle gjøre religion mindre nødvendig som forklaring og fellesskap; og den enkeltes tro skulle svekkes og til slutt forsvinne.

Utfallet ble ulikt på de tre nivåene. I deler av Europa har religiøse institusjoner fått svakere oppslutning, og færre lar religiøse autoriteter styre hverdagslivet. Men religiøse symboler og høytider har fortsatt kulturell betydning, og individuell tro forsvinner ikke uten videre — den endres og flyttes til nye og digitale uttrykk.

Forskningen svarte med to begreper. Desekularisering beskriver at religion får fornyet betydning i samfunn og politikk; sosiologen Peter Berger forsvarte lenge sekulariseringstesen, men snudde og slo fast at verden er «like religiøs som før». Postsekulært samfunn er Jürgen Habermas' begrep om en offentlighet der religion ikke har forsvunnet, men deler plassen med sekulære stemmer — og der religiøse argumenter må kunne oversettes til et språk alle borgere kan drøfte.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Tesen var en spådom. Moderniseringen skulle etter hvert presse troen ut av både statsapparatet, kulturen og det enkelte livet.
2. 2. Utfallet ble delt. Institusjonene mistet makt i Vest-Europa, men kulturell betydning og individuell tro fulgte ikke samme kurve.
3. 3. Faget fikk nye ord. Desekularisering og postsekularitet erstatter en enkel opp-eller-ned-modell med spørsmålet om hvor religionen virker.

Nøkkelbegreper

• sekularisering
• sekulariseringstesen
• desekularisering
• postsekulært samfunn
• Peter Berger
• Jürgen Habermas

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar hvorfor sekulariseringstesen ikke uten videre stemmer globalt. Svar: Tesen spådde at modernisering ville svekke religion på alle nivåer. I deler av Europa har religiøse institusjoner mistet oppslutning, men globalt er religion fortsatt en sterk politisk og kulturell kraft. Derfor brukes desekularisering om at religion får fornyet betydning, og postsekularitet om at religion deler offentligheten med sekulære stemmer i stedet for å forsvinne fra den.

Kildegrunnlag

kilder/religion-politikk-medier-og-samfunn.md — hovedsiden «Religion og samfunn: forsvinner religionen?» og modellsvarets avsnitt «Sekularisering og religionens forandring»