Religion som politisk kraft: begge retninger

Hva viser visualet?

Religion virker på samfunnet på flere måter samtidig: den kan samle gjennom fellesskap, moral og veldedighet, splitte gjennom konflikt og ekstremisme, og utfordre gjennom kritikk av urettferdighet.

Religion kan brukes til å legitimere makt og undertrykking. Religiøs nasjonalisme knytter én religion til nasjonal identitet, statsborgerskap og politisk makt, og minoriteter kan gjøres til mindre legitime borgere. Religiøs ekstremisme bruker religiøst språk, symboler eller autoritet til å legitimere vold og tvang. Samtidig representerer ekstremisme ikke hele religionen eller alle troende.

Religion er også en progressiv politisk kraft. Mahatma Gandhi bygde frigjøringskampen på religiøs ikke-vold (ahimsa), kirkene stod sentralt i kampen mot apartheid og i borgerrettsbevegelsen, og frigjøringsteologien hører med når religion gir språk for fred og rettferdighet. Det avgjørende er ikke om det er religion, men hvilke aktører, hvilke tolkninger, hvilke maktforhold og hvilken kontekst som er i spill. Det finnes ikke én kristen, muslimsk, jødisk eller sekulær politisk holdning — troende kan stå på motsatte sider i samme konflikt.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Tre virkninger samtidig. Religion kan samle, splitte og utfordre på én gang, ofte innenfor det samme samfunnet.
2. 2. Begge retninger finnes. Den samme tradisjonen har historisk båret både undertrykking og frigjøringskamp.
3. 3. Analyser, ikke merk. Spør hvilke aktører, hvilken tolkning, hvilke maktforhold og hvilken kontekst som er i spill.

Nøkkelbegreper

• religiøs nasjonalisme
• religiøs ekstremisme
• ahimsa
• frigjøringsteologi
• borgerrettsbevegelsen
• indre mangfold

På prøve og muntlig

Oppgave: Drøft påstanden «religion er årsaken til krig». Svar: Påstanden er for grov. Religion kan legitimere vold og undertrykking, men gir også språk for fred, rettferdighet og motstand mot urett — Gandhis ikke-vold, kirkene mot apartheid og borgerrettsbevegelsen er eksempler kilden nevner. Politiske, økonomiske og historiske faktorer må alltid med. Et godt svar drøfter når og hvordan religion brukes politisk, i stedet for å gjøre religion til én type kraft.

Kildegrunnlag

kilder/religion-politikk-medier-og-samfunn.md — hovedsiden «Religion og politikk» med drøftingsgrepet, og modellsvarets «Analyser religion og politisk makt» og «Ikke likestill religion og konflikt»