Linjen fra Lockes naturlige rettigheter til FNs verdenserklæring fra 1948, og sakene og spenningene humanister utleder av den.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
John Locke (1632–1704) formulerte at alle mennesker har naturlige rettigheter til liv, frihet og eiendom, og la grunnlaget for liberalisme og demokrati. FNs verdenserklæring fra 1948 er ifølge kilden sterkt inspirert av humanistiske prinsipper, og arbeidet ble ledet av Eleanor Roosevelt, som selv var sekulær humanist. Artikkel 1 lyder: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Begrunnelsen hviler ikke på Guds vilje, men på menneskenes iboende verdighet og fornuft.
Human-Etisk Forbund har kjempet for likestilling mellom kjønnene, LGBTQ+-rettigheter, religionsfrihet – også retten til å forlate en religion – og ytringsfrihet. Aktiv dødshjelp ved alvorlig sykdom er omdiskutert innen forbundet selv. Kilden peker samtidig på en reell spenning: religionsfrihet kan gi religiøse institusjoner rom for praksiser som diskriminerer kvinner eller LGBTQ+-personer, og det kalles en pågående debatt. Internasjonalt dokumenterer Freedom of Thought Report brudd på humanisters rettigheter, og kilden nevner at Mubarak Bala ble dømt til 24 års fengsel i Nigeria i 2022.
Merkene under står også i bildet.
Forklar sammenhengen mellom humanisme og menneskerettigheter, og drøft en spenning i rettighetstenkningen. | Svar: Rettighetstanken føres tilbake til Lockes naturlige rettigheter til liv, frihet og eiendom, og videre til FNs verdenserklæring fra 1948, der arbeidet ble ledet av den sekulære humanisten Eleanor Roosevelt. Artikkel 1 begrunner rettighetene i menneskeverd, fornuft og samvittighet, ikke i Guds vilje – en humanistisk begrunnelse. Human-Etisk Forbund har utledet av dette et arbeid for likestilling, LGBTQ+-rettigheter, religionsfrihet og ytringsfrihet. Spenningen oppstår når religionsfrihet gir religiøse institusjoner rom for praksiser som diskriminerer kvinner eller LGBTQ+-personer. Her står to rettigheter mot hverandre, og kilden framstiller det som en pågående debatt uten fasit.
kilder-ekstra/religionOgEtikkKap9.md — avsnitt 5 om menneskerettigheter; kilder/livssynshumanisme.md — «Internasjonal humanisme» og «Livssynshumanisme i samfunnet»