Kritikk av livssynshumanismen – og svarene på den

Hva viser visualet?

Kilden lister fire kritiske posisjoner. Religiøse kritikere hevder at etikkens fundament faller uten Gud, formulert hos Dostojevskij som «Hvis Gud ikke finnes, er alt tillatt». Postmodernister som Foucault og Derrida mener humanismens menneskebegrep er etnosentrisk og maskulint. Posthumanister som Donna Haraway utfordrer skillet mellom menneske og dyr eller maskin; beslektet med dette er kritikken av at et for snevert menneskefokus kan undervurdere dyr, natur og økosystemer. Religiøse humanister, som kristen og buddhistisk humanisme, viser at humanisme og religion ikke utelukker hverandre.

Humanistene svarer at moralen kan begrunnes empirisk og rasjonelt uten guddommelig autoritet, at den moralske kretsen kontinuerlig utvides til kvinner, minoriteter, dyr og framtidige generasjoner, og at prinsippene er åpne for revisjon i lys av ny kunnskap. Samtidig er humanister uenige seg imellom: noen er tydelig ateistiske og naturalistiske, andre agnostiske, kulturelt religiøse eller åpne for eksistensiell undring, og det finnes uenighet om aktiv dødshjelp, bioteknologi og ytringsfrihet. Dette indre mangfoldet er faglig relevant og bør tas med i en drøfting.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Kritikken har flere kilder. Både religiøse, postmoderne og posthumane posisjoner er med.
2. 2. Religiøs humanisme finnes. Kristen og buddhistisk humanisme viser at de to kan forenes.
3. 3. Svaret bygger på revisjon. Kilden svarer med at prinsippene kan endres når kunnskapen endres.

Nøkkelbegreper

• antroposentrisme
• posthumanisme
• religiøs humanisme
• indre mangfold
• moralsk krets

På prøve og muntlig

Vurder styrker og utfordringer ved livssynshumanismen som livssyn. | Svar: En styrke er at prinsippene er åpne for revisjon: uten hellig skrift eller autoritet kan synspunkter endres i lys av bedre argumenter og ny kunnskap, og den moralske kretsen er historisk utvidet til kvinner, minoriteter, dyr og framtidige generasjoner. Utfordringene er flere. Religiøse kritikere mener etikken mangler et forpliktende fundament uten Gud. Postmodernister som Foucault og Derrida mener menneskebegrepet er etnosentrisk og maskulint, mens posthumanister som Haraway utfordrer skillet mellom menneske og dyr eller maskin, og antroposentrismen kan undervurdere natur og økosystemer. At religiøse humanister finnes, viser dessuten at humanisme og religion ikke uten videre utelukker hverandre. Humanister er også uenige seg imellom om aktiv dødshjelp, bioteknologi og ytringsfrihet – noe som både kan leses som åpenhet og som mangel på felles svar.

Kildegrunnlag

kilder/livssynshumanisme.md — «Utfordringer og kritikk»; cheat sheet-seksjonen «Vis indre mangfold» og begrep 05 om antroposentrisme