Mening og død – uten et liv etter døden

Hva viser visualet?

Kilden sier at livet får mening gjennom relasjoner, prosjekter, skapertrang og bidrag til menneskeheten – ikke gjennom et liv etter døden. De seks kildene til mening er kjærlighet og relasjoner, kunst og kreativitet, kunnskap og undring i form av kosmisk ærefrykt, solidaritet og fellesskap, natur, og arv og framtid. Ingen mening er gitt på forhånd, men kilden leser dette som frigjørende: mennesket får selv ansvaret for å skape mening gjennom valg og handlinger. Mange henter inspirasjon fra stoisismen (Marcus Aurelius, Epiktet) og eksistensialismen (Sartre, Camus).

Døden regnes som en naturlig avslutning, ikke en overgang til noe annet. Et endelig liv gir derfor et særlig ansvar for å leve godt nå. Epikur (341–270 f.Kr.) formulerte den klassiske trøsten: «Døden er ingenting for oss. Når vi er til, er døden ikke her. Når døden er her, er vi ikke lenger til.» Sorgarbeidet hos humanister bygger på minner og takknemlighet for det som var, og på at den dødes verdier føres videre av de etterlevende.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Mening er noe man lager. Kildene er menneskelige aktiviteter, ikke gaver ovenfra.
2. 2. Døden får ingen fortsettelse. Derfor legges vekten på ansvaret for livet her og nå.
3. 3. Trøsten er et argument. Epikurs poeng er at vi aldri møter døden som opplevelse.

Nøkkelbegreper

• meningsskaping
• kosmisk ærefrykt
• Epikur
• sorgarbeid
• eksistensiell undring

På prøve og muntlig

Drøft hvordan humanister finner mening i livet uten religion. | Svar: Humanister mener at det ikke finnes noen forhåndsgitt mening, men at mening skapes gjennom relasjoner, arbeid, kunnskap, omsorg, kreativitet og samfunnsdeltakelse. Kilden lister kjærlighet og relasjoner, kunst og kreativitet, kunnskap og undring, solidaritet, natur og det å etterlate seg noe som overlever en selv. Fordi døden regnes som en naturlig avslutning og ikke en overgang, får livet her og nå et særlig ansvar; Epikurs utsagn om at døden er ingenting for oss brukes som trøst. En kritisk drøfting kan spørre om menneskeskapt mening blir like forpliktende som mening gitt utenfra, og om trøsten strekker til i møte med tap.

Kildegrunnlag

kilder/livssynshumanisme.md — «Mening og død»; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap9.md — avsnitt 7