Kunnskapssynet – naturalisme og vitenskapelig metode

Hva viser visualet?

Naturalismen er utgangspunktet: virkeligheten kan forklares gjennom naturlige årsaker, og evolusjonsteorien er kildens eksempel. Rasjonalismen sier at fornuften er den viktigste kilden til kunnskap, med Descartes som sentral skikkelse; empirismen sier at kunnskap oppnås gjennom sanseerfaring og observasjon, med Locke, Hume og Bacon. Metoden går i seks steg: observasjon av et fenomen, formulering av hypotese, eksperiment og innsamling av data, analyse av resultater, konklusjon der hypotesen bekreftes, forkastes eller revideres, og til slutt fagfellevurdering og replikasjon.

Vitenskapelig kunnskap kjennetegnes ved å være empirisk, systematisk, kritisk og kumulativ. Kravet om falsifiserbarhet gjør at teorier må kunne prøves og eventuelt forkastes, og det er dette som skiller vitenskap fra påstander som ikke lar seg prøve. Kilden setter samtidig en grense livssynet selv trekker: humanister advarer mot scientisme. Etikk, estetikk og mening krever filosofisk refleksjon i tillegg til empiri, og naturalisme avgjør ikke automatisk moralske spørsmål.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. Ingen overnaturlig årsak trengs. Naturalismen sier at naturlige årsaker rekker, ikke at alt er kjent.
2. B. Kontrollen ligger til slutt. Fagfellevurdering og replikasjon skal fange opp feil hos den enkelte.
3. C. Å kunne tas feil er et krav. Falsifiserbarhet skiller vitenskap fra påstander som ikke kan prøves.

Nøkkelbegreper

• naturalisme
• rasjonalisme
• empirisme
• falsifikasjon
• kritisk tenkning

På prøve og muntlig

Forklar hva som kjennetegner den vitenskapelige metoden, og hvorfor humanister likevel advarer mot scientisme. | Svar: Vitenskapelig kunnskap er empirisk, fordi den bygger på observasjon og eksperiment; systematisk, fordi den følger metodiske prosedyrer som minsker feil; kritisk, fordi teorier må kunne falsifiseres; og kumulativ, fordi den bygger på tidligere kunnskap og reviderer seg selv. Metoden går fra observasjon og hypotese via eksperiment og analyse til konklusjon, og kontrolleres av fagfellevurdering og replikasjon. Advarselen mot scientisme handler om at vitenskap ikke kan svare på alt: spørsmål om etikk, estetikk og mening krever filosofisk refleksjon i tillegg til empiri, og et naturalistisk verdensbilde avgjør ikke i seg selv hva som er moralsk riktig.

Kildegrunnlag

kilder/livssynshumanisme.md — «Vitenskap og verdensbilde»; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap9.md — avsnitt 6