Treenighetslæren: én Gud, tre personer

Hva viser visualet?

Kjernen i kristen gudslære er treenigheten: Gud er én, men eksisterer som tre personer – Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Dette er ikke tre guder, men ett guddommelig vesen i tre personer. Figuren viser en læresetning kristendommen selv har formulert, og den sier det uttrykkelig; den er ikke en religionsvitenskapelig beskrivelse utenfra.

Læren ble utviklet i de første århundrene som svar på konkrete utfordringer. Arianismen, knyttet til Arius på 300-tallet, hevdet at Sønnen er skapt av Faderen og underordnet ham. Dette ble avvist på Niceakonsilet i 325 med formelen at Sønnen er «av samme vesen» – homoousios – som Faderen. Konstantinopel-konsilet i 381 utvidet læren til Den hellige ånd. Den nikenske trosbekjennelsen er fortsatt gyldig i alle store kirkesamfunn.

Et svar på høyt nivå forklarer ikke bare hva treenigheten er, men hvorfor læren ble utviklet: den forsøker å holde sammen troen på Israels ene Gud, troen på Jesus som guddommelig og erfaringen av Den hellige ånd i kirken.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Én Gud, tre personer. Monoteismen står fast. De tre er ikke tre guder, men ett guddommelig vesen – og hver av dem knyttes til midten med samme relasjon.
2. 2. 325 avviser at Sønnen er skapt. Nicea svarer arianismen med homoousios: Sønnen er av samme vesen som Faderen, ikke et skapt og underordnet vesen.
3. 3. 381 tar med Ånden. Konstantinopel fullfører formuleringen ved å utvide læren til Den hellige ånd, og bekjennelsen gjelder fremdeles i alle store kirkesamfunn.

Nøkkelbegreper

• treenigheten
• arianismen
• homoousios
• Niceakonsilet 325
• Konstantinopel 381
• nikenske trosbekjennelse

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar treenighetslæren og gjør rede for hvorfor den ble formulert. Svar: Treenighetslæren sier at Gud er én, men eksisterer som tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Det er ikke tre guder, men tre personer i ett guddommelig vesen. Læren vokste fram som svar på utfordringer i oldkirken. Arianismen hevdet at Sønnen var skapt og underordnet Faderen, og ble avvist på Niceakonsilet i 325 med formelen homoousios – av samme vesen. Konstantinopel-konsilet i 381 utvidet læren til Den hellige ånd. Et svar på 6-nivå legger til at læren forsøker å holde sammen tre ting samtidig: troen på Israels ene Gud, troen på Jesus som guddommelig og erfaringen av Ånden i kirken.

Kildegrunnlag

kilder/kristendommen.md — hovedsiden, avsnittet «Treenigheten og kristologien»; cheat sheet, begrep 01; modellsvar, punkt 2 «Gud, treenigheten og inkarnasjonen»