Kristologien: hva Kalkedon 451 svarte på

Hva viser visualet?

Kristologien er læren om Jesu Kristi person og natur. Den ble formulert i strid med fire posisjoner. Doketismen, knyttet til gnostiske grupper, hevdet at Jesus bare tilsynelatende var menneske. Adopsjonismen hevdet at han var et vanlig menneske som ble adoptert av Gud. Nestorianismen regnet med to adskilte personer i Jesus, og monofysittismen med bare én, guddommelig, natur.

Kalkedonkonsilet i 451 fastsatte den klassiske formelen: Jesus er sann Gud og sant menneske, to naturer i én person, «uten sammenblanding, uten forandring, uten deling, uten atskillelse». De fire nektelsene er ikke pynt – de svarer punkt for punkt på det konsilet ville avvise.

Formelen er felles grunnlag for katolsk, ortodoks og protestantisk kristendom. Samtidig godtok ikke alle gamle kirker Kalkedon, og det indre mangfoldet i kristendommen er derfor eldre enn både 1054 og 1517.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Striden gjaldt Jesu person. Fire posisjoner ble avvist, hver med sitt svar på hvem Jesus er og hvordan det guddommelige og det menneskelige henger sammen i ham.
2. 2. 451 holder begge deler fast. To naturer i én person: verken blandet sammen, forandret, delt eller skilt fra hverandre.
3. 3. Enigheten var ikke total. Noen gamle kirker sa nei til formelen, og mangfoldet i kristendommen går derfor helt tilbake til oldkirken.

Nøkkelbegreper

• kristologi
• inkarnasjon
• doketisme
• nestorianisme
• monofysittisme
• Kalkedonkonsilet 451

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for hva Kalkedonkonsilet i 451 slo fast, og hvorfor. Svar: Kalkedon fastsatte at Jesus er sann Gud og sant menneske, to naturer i én person, «uten sammenblanding, uten forandring, uten deling, uten atskillelse». Formelen ble til i strid med fire posisjoner: doketismen, som mente Jesus bare tilsynelatende var menneske; adopsjonismen, som mente han var et menneske adoptert av Gud; nestorianismen, som regnet med to adskilte personer; og monofysittismen, som bare regnet med én guddommelig natur. De fire nektelsene i formelen svarer nettopp på disse. Kalkedon er felles grunnlag for katolsk, ortodoks og protestantisk kristendom, men ikke alle gamle kirker godtok konsilet – et tidlig eksempel på indre mangfold.

Kildegrunnlag

kilder/kristendommen.md — hovedsiden, avsnittet «Treenigheten og kristologien»; cheat sheet, begrep 02 og 03; modellsvar, punkt 1 om at ikke alle gamle kirker godtok Kalkedon